Facebook
Twitter
Skriv ut
Mercedes-Benz SLR McLaren, tidenes kanskje råeste "standardbil", har igjen dukket opp hos en forhandler i Norge. Vi har kjørt den syvende SLRen som noensinne har rullet på norske veier. Det var eksepsjonelt, pirrende, meget skummelt og sinnsykt deilig.
Du ser den ligger klar på brosteinene foran Bertel O. Steen. Bilen, som vi har sett så mange ganger på TV og i blader, er noe helt annet i det virkelige livet. Det som vi selv har vitset om som "verdens raskeste taxi", gjør kort prosess med vår sarkasme. Vi er klar for noe helt spesielt.

Du vet det noe helt spesielt når dørene åpner seg som vinger - du er klar til å fly nedover stripa
Og spesielt er det. Bak rattet på SLR, er du supermann. Du er Brad Pitt og Angelina Jolie naken på stranda i Sør-Frankrike. Du er verdens vakreste dame. Du er midtpunktet. Alle ser på deg. Bilen er helt vannvittig. Den vekker oppmerksomhet, og kun positiv oppmerksomhet. Deilig.
Det er ikke bare vi som gliser fra øre til øre. Omtrent alle som er i nærheten av denne fryktinngytende doningen må trekke så kraftig på smilebåndet at munnen åpner seg, store øyne og et halv-høyt "woooow" høres selv over motorduren.
Men det var noe som gnaget hele helgen. Da vi hentet SLRen måtte vi gå med på mildt sagt skremmende vilkår. Skadet vi bilen, måtte vi selge hjem, hytte, bil og hund for å dekke selv den minste skaden.
Landevei, bane og by
Du vet du kjører noe spesielt når du kan sabotere hele motoren ved kun et
lett fingertrykk mot luftinntaket. Kort sagt: ikke rør noe i motorrommet.
Motoren. For en skapning. Vi kjørte SLRen både på landevei, bane og i by, og det var ikke det forhold hvor bilen ikke var optimal. Den var ikke spesielt bred, så bykjøringen gikk smidig. Den var raskere enn alle andre biler på veien, så landeveien ble slukt hel.
På bane;
Motoren
Ja, motoren. Du, som oss, vet nok at den V8-eren som sitter under panseret på
SLRen er ingeniørkunst. Da HegnarOnline besøkte AMG-fabrikken
i Tyskland, fikk vi virkelige se hva AMG klarer å koke sammen av
motorer.
Bilen, hovedsaklig motoren da, er så brutal at ord ikke strekker til.
Stikkordene er: brutal, kraft, varme og holdbarhet. Med en SLR kan du presse den så langt du bare vil. Du kan kjøre så aggressivt du tror du tør, og du er ennå ikke nært grensen.
Grensen er nemlig ditt mot, ikke bilens krefter. Ved vår første testkjøring på dragracingbane, måtte vi gi oss ved 160 km/t. Ikke fordi vi var nær enden, eller fordi vanndammene på banen var for skumle - det var bilen som skremte vannet av oss. Men vi ga oss ikke med en gang.
Den høyeste hastigheten vi nådde på Gardermoen Raceway var 210 km/t. På meget våt bane! Se video over.

Men om man skal legge ord på hvor brutal en SLR er, så er kanskje de beste ordene: tunnelsyn og tregere tid.
Bilen akselererer så kraftig at du får vondt i nakken, men det er når du passeer 150 km/t og tunnelsynet begynner å gjøre seg gjeldende, og du oppfatter at tiden går litt saktere, at det virkelig begynner å bli skummelt. Og på samme tid klarer vi ikke helt å glemme de skremmende vilkårene vi har signert på.
Det kreves mye mental trening for å presse denne bilen mot grensene, for det føles som du har et tog med en million hestekrefter bak ryggen, og det bare presser og presser og presser. Du går ALDRI tom for overskuddskraft.

Shakey
Hvorfor snakke om statistikk? Du vet det allerede. Men her er kortversjonen:
3,8sek626Hk750Nm334km/t. Det som er viktig for deg å skjønne, kjære leser,
er hvor skummel bilen er - og hvor herlig det føles å bli skremt.
Idet vi skriver denne saken, er det bare minutter siden vi sa farvel til helgens date. Vi er fortsatt generelt nervøs etter alt presset og oppmerksomheten, kvalm etter hardkjøret, rister på hånden etter all spenningen, er utladet og tom. Herregud det føles bra!
Er dette årsaken til at finansfolk nesten jobber seg ihjel for penger, eller er det noe annet?
Ja, bilen er faktisk verdt alle pengene!