Frykter ny avgift vil ramme oppstartsselskaper hardt

Da statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem var det mange som ble overrasket over at det ble foreslått innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønninger over 750.000 kroner.

Det vil medføre ekstra utgifter, spesielt for kompetansebedrifter.

– Når vi snakker med våre kunder ser vi at dette spesielt vil ramme mindre bedrifter, oppstartsbedrifter som baserer seg mye på teknologi, sier Jon Brenden, leder for bedriftsmarked i Nordea.

– De har knappe marginer, eller driver med underskudd. Samtidig er de i en vekstperiode og trenger å fylle på med kompetanse.

Les også

Økt arbeidsgiveravgift påvirker ikke rekruttering

Rammer miljøet

– Selv om 5 prosent kanskje ikke høres så mye ut, opplever de at dette vil slå hardt. Problemet er ikke nødvendigvis det første året, men at det blir et spørsmål om strategien fremover, og om det er lurt å ansette i Norge fremover, eller kan vi drive utviklingsarbeid i andre land eller tjenester fra andre.

– Flere av dem vil i stedet flykte fra de økte kostnadene, og velge å ansette eller leie inn arbeidskraft utenlands, sier han.

– Jeg frykter at dette vil kunne medføre færre oppstartsbedrifter i Norge i årene som kommer, og det er veldig synd etter noen år med gode incentiver og der det er i ferd med å bygge seg opp et godt oppstartsmiljø. Spesielt vil det ramme tech-selskaper, og det er er litt rart når vi har hatt en bevisst satsning på utdanningsløp og på å bygge opp denne kompetansen i Norge.

Færre nyansettelser

– Vi jobbet fortsatt med budsjettene for 2023 da forslaget om økt arbeidsgiveravgift kom, og vi ser helt klart at dette påvirker budsjettet. Det blir mindre rom for nyansettelser nå, sier Amir Folkestad Habhab adm. direktør i selskapet Marketer.

Selskapet leverer automatisert markedsføring av nybygg og bruktbolig for neste halvparten av alle boliger som selges i landet, men har også satset stort i land som USA, Tyskland og Mexico. Selskapet omsetter for rundt 250 millioner kroner, og har rundt 190 ansatte. De fleste jobber i Norge, men selskapet har også et Berlin-kontor og noen ansatte i andre europeiske land.

Marketer har mange ansatte som tjener over 750.000 kroner.

– De fleste som jobber her har master eller høyere, og veldig mange har teknisk bakgrunn, sier Habhab. 

Og lønningene på programmere av alle typer har skutt i været de siste årene. De har gjerne en startlønn på 800.000 kroner, og det er ikke uvanlig å tjene opp til 1,5 millioner.

Øker ikke ute

– Vil dere da ansette flere i andre land i stedet?

– Sannsynligvis ikke. På seniorkompetanse, altså programmerere med åtte-ti års erfaring, er lønningene på det samme nivået i utlandet også, så det vil neppe lønne seg for oss.

– Men vi snakker mye med oppstartsselskaper som er i en tidligere fase, og som jakter på programmerere med to – tre års erfaring, de kan få arbeidskraft i utlandet som er mye rimeligere. Mange av dem vurderer å flytte ut noen av jobbene som følge av det nye forslaget, sier han.

Den økte arbeidsgiveravgiften er i utgangspunktet foreslått som et midlertidig tiltak.

– Men historisk har vi sett at det er lett å legge til en skatt, men litt vanskeligere å ta den bort igjen, sier Brenden.

.