Samfunnet får kostnadene

Under tittelen «De fattige mister bussen» slår Trygve Hegnar fast at alle som ikke har noe alternativ kommer til å tape på at tilbudet blir dårligere og prisene på kollektivtrafikken høyere, hvis regjeringen ikke opprettholder støtten gjennom pandemien. Men også de rike kommer til å gå på en smell.

Det er nyttig med enkle modeller: Når en subsidie fjernes, vil tilbudet gå ned og prisen opp. Det er grunnleggende pensum.

Hegnars poeng er godt: Det er de uten tilgang på egen bil som må avfinne seg med et dårligere og dyrere tilbud.

Litt senere i studiet dukker begrepet eksternaliteter opp. Det er kostnader som påføres samfunnet som hverken tilbyder eller forbruker tar med i sitt regnestykke når de tilpasser seg.

Les også

Kan bli stans i kollektivtrafikken på søndager rundt Oslo

Persontransporten er et klassisk studium for de som vil dykke ned i eksternaliteter. Bilfører tar ikke hensyn til at hun tar opp plass på veien og dermed lager kø for alle andre (som også bare tenker på seg selv). For det andre sliter de på veien. Utslipp av klimagasser, NOx og oppvirvling av veistøv er en tredje type skader.

TØI har regnet kostnadene om i kroner. Det er flere interessante konklusjoner:

• Elbilen er nesten like skadelig som dieselbilen i rushtiden i de store byene.
• Skadekostnadene per passasjerkilometer er bare en brøkdel i en buss sammenlignet med en elbil.

I tillegg reduserer økt bruk av kollektivtransport (alt annet likt) behovet for å bygge ut vei, spesielt i de bynære områdene som er svært dyre å bygge ut. Eksempelvis er strekningen Lysaker – Ramstadsletta på under 6 kilometer anslått å koste 14,5 milliarder kroner. Når vi vet hvordan det går med slike prosjekter, er det rimelig å anta at den faktiske regningen blir høyere.

Et godt kollektivtilbud er med andre ord bra for alle – uansett om du bruker det eller ei.

Jofri Lunde

Næringspolitisk sjef i NHO Transport

Jon H. Stordrange

Adm. direktør i NHO Transport