Gjenreiser rekeindustri i Lyngen

På Lenangsøyra i Troms er det igjen aktivitet rundt rekebåndene. Tre lokale stabeis trosser økonomiske tyngdelover og langvarige dystre rekeutsikter. De har kjøpt tilbake rekefabrikken på Lenangsøyra fra verdens største rekeprodusent, det danske storkonsernet Royal Greenland.

– Hovedtanken er å få til en økonomisk drift på det grunnlaget som vi hadde tidligere. Vi sitter på et brukbart anlegg her. Det gjorde fristelsen for stor til å gå i gang igjen på nytt, sier Bjørn Are Olsen til NTB.

Konkursras
Han trakk seg i sin tid ut av bransjen da danskene med tro på et oppsving som aldri kom overtok fabrikken på hjemplassen. Nå er det ikke vekst og erobring av verdensmarkedet som er målsettingen, men å sikre en «fornuftig» og stabil drift med 10-12 ansatte.

Lyngen Reker, som nyskapingen heter, er nå nesten en ensom svale i en bransje som to tiår siden talte 27 fabrikker i Nord-Norge med opp mot 2.000 ansatte. I dag er det bare to igjen utenom den gjenstartede Lyngen Reker; Stella Polaris og Nergård Reker, begge lokalisert på Senja i Troms.

Tollmurer
Det ble investert tungt i industrien på 90-tallet. Så sent som i 2001 ble det eksportert norske reker for halvannen milliard kroner. Tre år senere var eksportverdien nær halvert til 880. I fjor ble det ifølge Eksportutvalget for fisk eksportert norske reker for 730 millioner kroner.

– Den norske rekeindustrien ble spesielt hardt rammet av at vi i EØS-avtalen ikke fikk fri markedsadgang til Europa, mens islendingene og grønlendingene kunne eksportere uten våre markedshindre. Først i år har vi fått markedsadgang på de samme vilkårene, sier Øystein Pettersen i Norway Prawns som står for markedsføringen for alle de tre Troms-bedriftene.

Håndpilling
I Lenangen er det utelukkende ferske reker fra fjordfiskerne i nærheten som skal gå gjennom pillemaskinene. Men nyskapningen satser også på å vinne fram i et kresent nisjemarked.

Norske hender skal igjen håndpille reker. I en bransje der det å eksportere frossent råstoff til Kina koster fire kroner kiloet, og der Baltikum og Polen snart må vike for Bulgaria/Romania og nordafrikanske lavkostland, skal det altså håndpilles ferske reker i høykostlandet Norge.

– Dette blir aldri en stor del av virksomheten. Disse høykvalitetsrekene er kun salgbare i nærmarkedet i Nord-Norge, sier Pettersen.

Over kneika
Men det er samme tankegang som gjelder for hovedproduktene. Ferske reker oppnår en mye høyere pris enn frosne produkter.

– Jeg ser ikke mørkt på vår framtid i rekeindustrien, og tror vi skal klare å krige oss inn i markedet som for oss er Norden. Jeg tror vi har vært over den verste kneika, og tror det skal gå med en fornuftig, rasjonell og fleksibel produksjon her på Lenangsøyra sier Bjørn Are Olsen til NTB.