Følgende leder, skrevet av Finansavisens redaktør Trygve Hegnar, stod på
trykk i avisen mandag 16. mai.
Prinsesse Märtha Louise og hennes medforfatter Elisabeth Samnøy
har et profesjonelt opplegg for markedsføring og salg av engleboken «Møt din
skytsengel.»
Forfatterne deltar på englekongresser rundt om i Europa, og samtidig lanseres
boken i de aktuelle landene. I februar var det englekongress og boklansering
i Italia (det var der en dårlig aksjemegler plutselig ble en god
aksjemegler, ifølge Märtha Louise), i mars var det i München, forrige helg
var det «Den sjette internasjonale englekongress» i Hamburg, om noen uker er
det englekongress og boklansering i Nederland og i august står Danmark for
tur.
Cappelen Damm kan fryde seg over 100.000 solgte bøker i åtte
land. Engler er på moten.
VG Nett fulgte opplegget i Hamburg, og kan fortelle at prinsessen følges av to
sikkerhetsvakter fra Den Kongelige Politieskorte på sine utenlandsturer.
Mens Märtha Louise og Samnøy lærer tyskere å kommunisere med engler, passer
norsk politi på (og trolig vertskapslandets politi også). Det er åpenbart
ikke nok med egne skytsengler.
Hvilket trusselbilde som foreligger for Märtha Louise på englekongresser, tør
vi ikke ha noen mening om. Det ansvaret har ene og alene Den Kongelige
Politieskorte. De sender to mann.
(Mer under bildet)

- Märtha Louise bruker prinsessetittelen hensynsløst i markedsføringen av kurs og bøker. Det er ufint, men ikke ulovlig, skriver redaktør Trygve Hegnar i denne lederen.
Det hele handler om at Märtha Louise er en norsk prinsesse. Nummer fire
i arverekkefølgen.
Selger hun bøker og lærer folk å kommunisere med engler, skal hun passes på
fordi hun er prinsesse. Ikke fordi hun er forfatter.
Bøkene som selges i utlandet, har derfor prinsessetittelen som viktig budskap
på bøkenes forsider. En «selvutviklingsbok med en åndelig dimensjon»
(Cappelen Damm) og et prinsessestempel.
Det er ikke mulig å hevde at en norsk prinsesse ikke skal ha livvakter, selv
om kostnadene åpenbart er betydelige, men spørsmålet er mer hvorfor Märtha
Louise skal være prinsesse.
Hennes kommersielle virksomhet, hvor sentrale elementer er å lære andre å
snakke med engler, hester og døde personer, har intet med kongehuset og en
prinsessetittel å gjøre.
Men Märtha Louise bruker prinsessetittelen hensynsløst i markedsføringen av
kurs og bøker.
Det er ufint, men ikke ulovlig.
Den eneste som kan stoppe dette, er Kong Harald, men han vil ikke.
Derfor forblir Märtha Louise en prinsesse med englevinger.
Fjernet Kong Harald prinsessetittelen, slik han for flere år siden fjernet
apanasjen til prinsesse Märtha Louise fordi Märtha Louise ville basere sin
inntekt på kommersiell virksomhet, kunne man sikkert også fjerne livvaktene.
Noe som både har en finansiell dimensjon og en viss symboleffekt.
Kommers er kommers. Prinsesser er prinsesser.
Dessverre er dette noe som preger hele kongehuset. Skillet mellom det private
og det offentlige viskes ut. Det offentlige (skattebetalerne) tar kostnadene
ved drift og modernisering av kongefamiliens private eiendommer på samme
måte som det offentlige bidrar med apanasjer (som stiger med rakettfart) og
drift av statens eiendommer som brukes av kongefamilien.
Kongeskipet «Norge» er kongefamiliens private skip, gitt til kong Haakon som
gave i 1947 etter en omfattende innsamlingsaksjon, men alle kostnader ved
driften dekkes av det offentlige uten at kostnadene ved dette tas med i
regnskapet for kongehuset. Ikke ett øre er med.
Da spiller det kanskje ingen rolle om Märtha Louise har to livvakter mens hun
signerer bøker.
Vi anbefaler to skytsengler. De er billigere.