I Norge teller vi på to måter. Gamlemåten er for eksempel enogtjue og
åtteogseksti, mens den nye er tjueen og sekstiåtte. Det er over 50 år siden
den nye måten å telle på ble innført.
– Å forandre folks språkvaner er ingen enkel sak, sier språkforsker Kjell Ivar
Vannebo, som er professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved
Universitetet i Oslo, til Bergens Tidende.
Han har nylig gjennomført en studie der han lyttet til opptak av folk fra 16
til over 60 år. Når det gjaldt tellemåte, fant han en klar aldersfordeling.
Unge mellom 16 og 25 brukte nesten utelukkende ny tellemåte. For personer
mellom 25 og 50 var det en gradvis økende forekomst av gammel tellemåte jo
eldre personen var. Generelt fordelte gruppen seg halvt om halvt på ny og
gammel tellemåte. Særlig for personer over 55 år var det flertall for dem
som sier åtteogseksti fremfor sekstiåtte.
– Dette er naturlig fordi de eldste har fått opplæring i den gamle tellemåten,
jeg bruker den selv også, sier Vannebo, som likevel regner språkreformen som
rask og vellykket. (©NTB)