Politiet vil riktignok trolig få mulighet til å finne flere skyldige med hjelp
av datalagringsdirektivet, men Hannemyr mener også at det er fare for at
mange flere uskyldige kan bli underlagt politiets etterforskning og de
belastninger det fører med seg.
– Om politiet får etterforske personer som er utenfor mistanke etter at
direktivet er innført, vil man på grunn av økningen av hva som skal lagres
og den lange lagringstiden, risikere å gå over fra taktisk etterforskning
til et overvåkingssamfunn, sier Hannemyr til Vårt Land.
Han advarer mot at politiet skal få lov til å bruke datalagringsdirektivet mot
personer som ikke er under skjellig grunn til mistanke.
Seksjonssjef Morten Hojem Ervik i Politidirektoratet mener at politiet vil få
et tilbakeslag etterforskningsmessig hvis politiet må ha skjellig grunn til
mistanke mot en person for å få tilgang på trafikkdata.
– I dag, for eksempel i drapssaker og overfallsvoldtekter hvor man ikke har
noen spor å gå etter, henter politiet inn trafikkdata. Ingen har rettet
kritikk mot at politiet har gjort det til nå. Vi måtte heller ha forventet
kritikk om vi ikke foretok en slik analyse, sier Ervik. (©NTB)