Reise i resesjonens rike - del 4

Denne artikkelen er en del av en serie på fire, der HegnarOnline tar dere med på en feriereise til ulike deler av USA. Vi ser nærmere både på det rent turistmessige på de stedene vi besøker, men foretar også et lite skråblikk på hvordan den økonomiske situasjonen i landet muligens avspeiles der vi er. Forutsetningene for turen er som følger: Vi kjøper en flybillettpakke fra Norge for drøye 11.000,- som først tar oss til vår stopp én i USA. Derfra kommer vi oss videre til stopp to og tre med bil og båt, før vi igjen flyr videre til siste stopp på reisen. I dag: Stopp 4 - Las Vegas, Nevada

I første del av artikkelserien var vi innom South Beach i Miami - les om det her

I andre del av artikkelserien var vi innom Grand Bahama Island på Bahamas - les om det her

I tredje del av artikkelserien var vi innom Key West, Florida - les mer om det her

Vi hadde vandret gatelangs i legendariske Miami Beach og sjekket om Will Smiths påstander i sangen Miami var riktige, vi hadde vært på minicruise til Karibia og sett de kritthvite strendene på Bahamas, og vi hadde besøkt Ernest Hemingways favorittvannhull i Key West og sett hvordan eiendomsmarkedet på USAs sydspiss er i totalt kaos. Vi hadde allerede gjort alt dette, men det var duket for mer. Mye mer. For det er en by som kan tilby deg næring til alle dine sanser, en by som ligger midt i ørkenen men der det sjelden er tørke, en by som er mer et begrep enn et sted. Plassen heter Las Vegas. Vi var på vei til Sin City.

"Kalde" fakta om Las Vegas

Å skrive kalde fakta om byen Las Vegas blir som å sende varme ønsker fra Antarktis. Gradestokken kryper rett som det er over 40 grader celsius i denne byen, så for en gangs skyld får vi bare kalle det fakta.

Selve navnet, Las Vegas, er som sikkert mange forstår spansk og betyr The Meadovs, eller Engene på norsk. Nå er det ikke så alt for mange enger å se her lenger siden byen ligger midt i Mohave-ørkenen i Nevada. Men på 1800-tallet, da stedet fikk sitt navn, fantes den en rekke grunnvannsbrønner i området her, som gjorde sitt til at i alle fall deler av Las Vegas-området var forholdsvis grønt og frodig. Tidlig på 1900-tallet, da jernbanen ble lagt om byen, var Las Vegas et viktig knutepunkt for all gruveindustrien som den gang var å finne i området.

Paradegaten i Las Vegas - The Strip - i all sin prakt

Noen tiår senere, nærmere bestemt den 26. desember 1946, åpnet det etablissementet som skulle bane veien for den byen vi kjenner i dag. Det var nemlig denne dagen gangsteren Bugsy Siegel hadde valgt for den store åpningen av hans The Flamingo Hotel, et 30 millioner kroner dyrt eventyr ingen hadde sett maken til tidligere, men som kom til å bli både kopiert og passert i størrelse og prakt etter hvert.

Fra det øyeblikk var Las Vegas' tid som en hvilken som helst annen by over. Det var nok imidlertid neppe før hotellet The Mirage åpnet sine dører i 1989 at byen utviklet seg til den floraen av giga-resorts vi kjenner den i dag - med usannsynlig store hoteller som overhodet ikke bare var overnattingssteder.

The Venetian og Palazzo - verdens største hotell

Las Vegas har hatt en enorm befolkningsvekst de siste 50 årene. I 1950 var det rundt regnet 25.000 mennesker som tasset rundt her. Nå teller The Valley, altså byen med omegn, to millioner sjeler, og byen er med det en av de som vokser raskest i hele USA. Bare siden 1990 har befolkningsveksten vært på utrolige 83,3 prosent, og dette har på langt nær stagnert.

Man regner med at når man går inn i 2015 vil så mye som fire millioner mennesker kalle Las Vegas sitt hjem. Den voldsomme befolkningsveksten har blant annet lagt beslag på mye av vannressursene i det tørre området, og vandrer man rundt på The Strip, området der de mest kjente og største hotellene holder til, så forstår man fort at det ikke bare er dusjing og håndvask vannet går med til.

The Venetian og Palazzo - verdens største hotell

Byen der alt er mulig og det meste er stort

Overdådig bruk av vann eller ei, byen Las Vegas har etter hvert utviklet seg til å bli et sted der alt er mulig, alt kan fås til, alt kan fikses etc. Byen formelig spør deg i det du ankommer "Hva kan jeg gjøre eller skaffe til veie for deg", og uansett hva du skulle svare kan plassen mest sannsynlig ordne det du etterspør.

Dermed kan man i Las Vegas blant annet nyte et av verdens desidert største og mest imponerende kulturtilbud, man kan se noe av de mest halsbrekkende og syke bygningene på denne jord, man kan spise den verste maten så vel som den beste kokker greier å kreere på kloden og....ja, listen kunne fortsatt og fortsatt og fortsatt. Las Vegas har det meste av det meste og det største av det største, laget av menneskelig hånd. Drar man til Norge og Geiranger for å se Guds skaperverk, så kan man dra til Las Vegas for å se menneskets.

Gaten som egentlig heter Las Vegas Boulevard, men som bare er kjent som The Strip, er der man finner det som etter hvert har blitt ensbetydende med Las Vegas: Enorme hoteller med like enorme kasinoer. Og man forstår faktisk ikke hvor store disse hotellene er før man står foran et eller prøver å orientere seg inni et av dem.

The Venetian og Palazzo - verdens største hotell

Hoteller som Caesar's Palace, MGM Grand eller The Venetian er det faktisk meget mulig å gå seg vill i. MGM Grand, med sin gigantiske messingløve majestetisk ved inngangen, er forøvrig verdens nest største hotell med over 5.000 rom. Hva som er verdens største lurer du kanskje på? Jo da, det finner du rett nedi gaten - nevnte The Venetian - med 7.128 rom til sammen.

Og for å sette galskapen i et visst perspektiv. Når dette hotellet, med tema fra den italienske byen Venezia - inkludert gondoler, romantiske broer og klokketårn, skulle bygges på for et par år siden, flesket de likegodt til med resortet The Palazzo til en totalpris på over ti milliarder norske kroner. Vår flunkende nye opera i Bjørvika koster til sammenligning rundt fire milliarder.

The Venetian og Palazzo - verdens største hotell

Da denne journalist var innom Las Vegas i mai 2007 jobbet arbeidere på spreng både natt og dag, bokstavelig talt, for å få Palazzo ferdig tidsnok - eller kanskje før - slik at pengene kunne begynne å flomme inn. Drøyt et år senere, da vi var innom i år, virket det som hotellet alltid hadde stått der.

Med så mye penger brukt på så store hoteller, så blir antall rom totalt i Las Vegas relativt imponerende. Man regner nemlig med at det alt i alt er 124.270 rom midt i ørkenen i Nevada. Til sammenligning har Norges største by, Oslo, til sammen 9.000 rom som står klare for overnattingsgjester.

Et hotell er ikke bare et hotell

Faktisk har Las Vegas som by til enhver tid - altså året sett under ett - rundt 85-90 prosent belegg på hotellene sine, noe som må sies å være relativt imponerende. Imponerende er også antallet spilleautomater i byen. Det finnes nemlig i alt 197.144 enarmede banditter som har lyst å loppe deg for så mye penger som mulig.

The Venetian og Palazzo - verdens største hotell

Når det gjelder prisnivået her, så finnes det selvsagt overdådige rom og suiter som enhver dødelig ikke har råd til å benytte seg av dersom vedkommende ikke spinker og sparer i år og dag. Men dersom man setter seg ned og ser på hvilket inntektsgrunnlag disse enorme hotellene faktisk har midt i ørkenen, så forstår man at de ikke trenger å ta voldsomme summer for de vanlige rommene.

Prisene i for eksempel New York er langt strammere enn i Las Vegas, og er man flittig innom de største hotellbookingsnettsidene der ute finner man raskt ut at man faktisk kan bo så å si gratis i Vegas ved enkelte tilfeller.

Las Vegas

Et hotell er nemlig ikke bare et sted der man overnatter og spiser litt, slik det kanskje er stort sett her i Europa. Nei, i Vegas tjener hotellene i tillegg penger på en storstilt salg av alkohol, i og med at det er både flust av barer og baransatte som svinser rundt om kring, man har et utall shows og oppsetninger som drar inn store summer.

Restauranter har man her hjemme også, men overhodet ikke så mange og med så mye forskjellig å tilby, og hvert eneste hotell er også et gigantisk kjøpesenter med butikker for en hver smak.

I tillegg tjener også mange av hotellene store penger på andre attraksjoner eller tivoli-lignende aktiviteter, og la oss for all del ikke glemme alle pengene de 40 millioner besøkende legger igjen på gambling. Et gambling-budsjett i Vegas er per turist i snitt på 599 dollar, og hvis man da multipliserer det tallet med 40 millioner, så forstår man at det tjenes gode penger i Mohave-ørkenen.

Bugsy Siegels skaperverk - Flamingo

Alle disse inntektene på annet enn overnatting, gjør altså at prisen på de vanlige hotellrommene absolutt er innen rekkevidde for de aller fleste. Vi valgte å ta inn på allerede nevnte Flamingo, mafiakaren Bugsy Siegels legendariske Vegas-hotell, som nå neppe er blant de største, mest fasjonable eller mest omtalte, men som er midt i smørøyet av The Strip, og har et svært og behagelig bassengområde. Særlig dyrt var det heller ikke.

Liten kommentar når det gjelder bassengområder: Har du lyst å se det sykeste vann-rekreasjonsområdet denne journalist noen sinne har kommet over, så må du ta deg en tur til Caesar's Palace. Ord blir fattige når man står foran den perfeksjonismen og pengebruken dette hotellet har lagt ned i sitt bassengområde. Her har man tenkt på alt, hver minste detalj, og blir man ikke imponert av dette er man rett og slett litt blasert.

Én ting var de kanskje litt uheldige med: Armlenene på solsengene er av smijern, og disse blitt mildt sagt litt varme når temperaturen kryper over 40 grader midt på dagen. Denne journalist har svidd av litt hud på grunn av dette.

Resesjon her? Neida!

- Her merker vi ikke mye til resesjonen i det hele tatt. Kanskje er det en eller annen amerikaner som velger å ikke ta turen hit likevel nå som det er usikre tider, men til gjengjeld kommer det langt flere reisende fra England og resten av Europa nå som dollaren er så lav. Man kan jo tjene inn flybilletten over dammen bare på å shoppe et par dager her!

Karen som kjører taxien vår er egentlig fra Irland forteller han, men har bodd i Las Vegas en årrekke og mener han har et klart bilde av hvordan den generelle økonomien i byen er for tiden. At resesjonen herjer i andre deler av USA er han klar over, men her i ørkenen har de ikke merket så mye til det, slår han fast og begynner i stedet å snakke om den håpløse ungdommen i hans opprinnelige hjemland Irland nå om dagen.

- De burde ikke få lov å kalle seg irer engang!

Her bygger de blant annet The Cosmopolitan Resort & Casino, atter et gigahotell med samlet prislapp på 22 milliarder kroner, for ikke å snakke om prosjektet som mange mener vil revolusjonere hele Las Vegas, CityCenter, som skal stå ferdig august 2009 og som også egentlig skulle koste 22 milliarder kroner.

Endelig prislapp blir sinnssyke 70 milliarder kroner. Endringer i designen av hotellet samt byggekostnader på vei opp skal være årsakene til den lille sprekken.

Sammenligner man igjen med vår rådyre nye Opera, kan man altså få bygget 13 av disse for samme pris som The Strip sitt nye paradehotell koster.

En artig liten detalj er at du og jeg faktisk "eier" en aldri så liten del av dette enorme byggverket som skal hete CityCenter. Selskapet som står bak byggingen heter MGM Mirage, eier en hel rekke kasinoer både i Las Vegas og i andre deler av verden, og siden det norske oljefondet med godeste Slyngstad i spissen har snaue 600.000 aksjer i dette selskapet, så kan man vel med rette kalle det hele litt norsk?

Men tilbake til vår irske taxisjåfør sin påstand. Ser man så å si ingenting til resesjon i Las Vegas? Den enorme byggeaktiviteten kan jo sies å støtte hans påstand, men ser vi litt bak den uferdige og stillaskledde fasaden, ser vi fort et annet bilde. Nevnte The Cosmopolitan Resort & Casino sliter for eksempel voldsomt med finansieringen, og i januar i år ble det spekulert i om hele prosjektet måtte legges ut på tvangssalg.

Årsaken var at utbygger Ian Bruce Eichner ikke maktet å betjene et av lånene han hadde tatt opp hos Deutsche Bank AG for å betale for hotellet. I august kom nyheten om at nevnte MGM Mirage, sammen med en rekke andre aktører, vurderte å kjøpe hele prosjektet. Cosmopolitans skjebne er ennå ikke bestemt.

En annen kasinokjempe ved navn Harrah's Entertainment, gikk i januar i år ut og sa at de økonomiske nedgangstidene ennå ikke hadde råket dem.

- Høyere prisen på bensin og problemene i eiendomsmarkedet ser ikke ut til å gå ut over Harrah's riktig ennå, uttalte Gary Loveman, chief executive i Harrah's til lokalavisen Las Vegas Sun den gang. Sju måneder senere, i august i år, måtte Harrah's likevel gå ut med tall som viste at selskapet hadde en 4 prosents nedgang i inntektene. Og nå hadde pipen fått en litt annen lyd hos godeste Loveman.

Et eksempel på Las Vegas' bruk av vann - den meget kjente fontenen ved Bellagio

- Tidene som er over oss nå er mer utfordrende enn noensinne. Vi prøver nå å ta alle forholdsregler for å klare oss gjennom det som helt klart blir en storm, sa Loveman til samme avis 8. august. Disse forholdsreglene har for Harrah's, og de fleste andre store kasinoselskapene, til nå bestått i å satse enda mer på hotellene sine, bygge ut enda mer kapasitet og friske opp rom og andre innvendige arealer.

Las Vegas og tvangsauksjoner

Vår kjære ire kan altså ha tatt litt i da han karakteriserte Las Vegas som en resesjonsfri sone, for litt problemer virker det vitterlig som de store bedriftene og selskapene i byen sliter med. Ordet litt er imidlertid ikke særlig adekvat å benytte dersom man skal gradere utfordringene som huseiere i Las Vegas og staten Nevada har for tiden. De må sies å være enorme!

For ingen stater i hele USA kan vise til så høy tvangsauksjon-rate som Nevada kan, og byen Las Vegas kommer inn på en lite flatterende sjuendeplass blant USAs byer. Det er med andre ord mange som må gå fra hus og hjem akkurat her i disse dager. Topplasseringen har Nevada hatt i over 20 måneder nå, noe som beviser at problemene har vedvart en stund, og at de kommer til å plage Nevada-borgere i tiden fremover også.

På et år har andelen husstander i staten som har fått beskjed om at huset kommer til å bli tvangssolgt gått opp med utrolige 89 prosent, og nå for tiden får én av 91 boligeiere denne beskjeden hver eneste måned i Nevada. I juli i år var tallet én av 106 hustander. Ser vi på tallene for Las Vegas som by fikk én av 75 hjem en slik beskjed i løpet av august, noe som betyr at tvangsauksjon-raten har gått opp med 83 prosent i kasinobyen på ett år.

Det er med andre ord ikke bare terningspill og rulett som kan føre til at man må gå fra gård og grunn i Las Vegas.

Vegas-tilbud man ikke kan si nei til

La det være sagt på en relativt ettertrykkelig måte: Man kan ikke reise til Las Vegas uten å bruke litt (eller kanskje litt mer enn litt) penger på gambling. Det er i alle fall denne journalists ærlige mening.

Å dra til Vegas uten å svi av så mye som en cent på Blackjack, Poker, Craps eller noen av de andre hundrevis av spillene man kan more seg med her, blir som å dra til Ibiza uten å innta så mye som en lettøl eller å dra til Hemsedal en perfekt lørdag i februar og ikke være i nærheten av å spenne på seg skiene en gang. Kort sagt: Det går rett og slett ikke an!

Man trenger ikke svi av tusenvis, ei heller blakke seg helt på noe som helst vis, men for å virkelig få opplevelsen av Las Vegas bør man sette seg ned ved et skikkelig bord, få en liten (eller stor) haug med sjetonger og kjenne litt på den følelsen og ikke minst spenningen som det gir. Har man virkelig lyst å ta del i spillmoroen og kanskje få noen nye venner på kjøpet, bør man lære seg reglene i craps - dette meget kjente terningspillet som går igjen på film- og tv-serier.

Las Vegas

For dersom du tror du vet hvordan dette spillet fungerer, eller forventer deg at reglene skal noen lunde lette og forstå seg på på kort tid - vel, da må du faktisk tro om igjen. Et kast med terningene som for eksempel gir sju kan i ett øyeblikk få alle rundt bordet til å juble og gni seg i hendene - i neste brukes de samme hender til å gjemme hodet i frustrasjon, i det nøyaktig samme tall rulles med de nøyaktig samme terningene.

Og med ett innser man at Las Vegas på et punkt faktisk gir deg mindre av noe du ønsker mer av, nemlig informasjon om hvordan de ulike spillene fungerer. Svaret for oss ble å oppsøke gratiskurset i terningspill som man får i kasinoet til Flamingo hver morgen, og ganske sikkert på en del av de andre kasinoene også.

For selv om kursingen gikk litt vel raskt, og man ikke har sjanse til å få med seg alt man gjerne skulle vite om hva som er hva og hvordan man vinner, så ga i alle fall spillet mening etter denne kursingen.

Med litt viten innabords om Craps, forstår man hvorfor spillet er det mest populære i hele Las Vegas, og hvorfor det alltid er mest ståk og liv rundt de ovale terningbordene.

Bortsett fra gambling er også det nevnte kulturtilbudet man kan fråtse i når man er i Las Vegas, noe man absolutt bør sjekke ut. Det er bokstavelig talt et show eller en oppsetning for en hver smak, og verdens største entertainere er jevnlig innom, dersom de ikke allerede har langtidskontrakter med et av hotellene.

Vi valgte imidlertid en oppsetning av showskolen som sies å ha revolusjonert underholdningsbransjen i Las Vegas, nemlig Cirque de Soleil. Showselskapet- og skolen startet opp i 1984, og dundrer nå ut den ene suksessoppsetningen etter den andre over hele verden, og spesielt i Las Vegas.

Las Vegas

Vi skaffet oss to billetter til showet KÀ for nærmere 1000 kroner per stykk, og det viste seg å være en svært god investering. Å fortelle hvorfor KÀ er noe av det mest imponerende denne journalist noen sinne har sett på en scene, ville nok ta alt for mye spalteplass. Men at oppsetningen knuser alt man kan få med seg både i London og på Broadway i New York, er faktisk ikke en så drøy påstand.

Så kostet da også showet, som går fast på hotellet MGM Grand, over 1,2 milliarder kroner å realisere, og da snakker vi utelukkende om hvor mye selve teateret (som må spesialbygges for kun denne oppsetningen) og kostymene kostet. Hele regningen ble for øvrig betalt av hotellet, som altså oljefondet eier en liten andel av.

Og hva var vel bedre da enn å avslutte vår ferd i USA akkurat her, i byen man knappest finner maken til på hele kloden, med et show som kan sies å ta luven fra de aller fleste verden har sett? I en by og i et land der resesjonen aldri startet - men der den pågår for fullt.

Bilder: Caroline Dyrnes.