Reform mulig for korrupte russiske fiskerier

– Det er mulig at den russiske fiskerisektoren endelig har gått til bunns, og at det for øyeblikket bare er en vei å gå – oppover, konkluderer Jørgensen i en analyse av den russiske fiskerisektoren. Analysen er offentliggjort i boken «Russia and the North» (University of Ottawa Press, 2009).

Men veien blir helt sikkert ikke lett, og det er ifølge Jørgensen ingen garantier for at revitaliseringen av regjeringens fiskeripolitikk ikke vil buklande allerede før den tar av.

Hun har som norsk fiskeriråd i Moskva i årene 2002 til 2006 fulgt den russiske fiskeriforvaltningen tett. Nå er hun forsker ved Fridtjof Nansens Institutt med russisk fiskeriforvaltning og fisket i Barentshavet som spesiale.

Hun tegner et bilde av en næring som siden sovjetkollapsen på 90-tallet har vært en kamparena mellom tradisjonalister og modernister. Den andre striden har stått om kvotetildelinger, og her går konfliktlinjen mellom Moskva og de tidligere sovjetiske fiskeriregionene.

Tradisjonalistene ser på fiskeriene som en «strategisk» del av økonomien, der matsikkerhet og sysselsetting er de viktigste oppgavene. Modernistene mener på sin side at fiskeriene skal behandles som andre deler av økonomien, og gå med overskudd.

Korrupt

Næringa har vært sterkt preget av et usunt forhold mellom forretningsfolk som vet å sno seg, og korrupte byråkrater. Slik presenterte det russiske magasinet Ekspert fiskerinæringa i fjor:

«Russiske fiskerier er tradisjonelt oppfattet som en av de mest korrupte deler av vår økonomi. Forsøk på sivilisering har aldri blitt kronet med suksess: alle gode intensjoner har strandet på motstanden fra russiske og utenlandske forretningsmenn og byråkrater som har hatt interesse av å sette markedet ut av spill.»

Flere reorganiseringer av fiskeriforvaltningen på 90-tallet og etter årtusenskiftet har ikke ført til virkelige endringer. Ikke før daværende president Vladimir Putin høsten 2007 utnevnte den markante Andrej Kraijnij til leder for den gjenopprettede russiske fiskerikomiteen.

Første signal om forandring kom samme vår, da Putin for første gang viet fiskeriene stor oppmerksomhet i sin årlige tale til Statsdumaen. Putin ville ha stans i salg av russiske kvoter til utlendinger, og beordret stans i overfiske, og styrking av kontrollen.

Kraijnij har beholdt sin posisjon som fiskeripolitikkens sterke mann, også etter enda en reorganisering under president Medvedev. Anne-Kristine Jørgensen mener han står for en kombinasjon av sterk retorikk og praktisk tilnærming.

– Kraijnijs hang til tradisjonalistisk retorikk som kombineres med en pragmatisk forståelse for hva som kan oppnås med markedsøkonomiske forholdsregler minner sterkt om Putins måte å drive politikk, skriver hun.

Mot renere farvann

Reformene er ikke gjennomført. Men forslag om tiårskvoter for å sikre stabilitet, favorisering av de større fiskeriselskapene, kombinert med sterkere kontroll, har ifølge Jørgensen i seg muligheten til positive endringer.

– Mange av de som har engasjert seg i fiskeriene har blitt så rike at de kan ha nådd punktet der de vil operere lovlig. Effekten av 15 års overfiske begynner nå å bli svært konkret.

Hvis de større selskapene ønsker disse endringene, kan de overkjøre mindre og vel skolerte aktører i korrupsjonens kunst, som ikke har samme mulighet til å påvirke politiken, skriver Jørgensen. (©NTB)