– Hellas-krisen demper eurolysten

Da finanskrisen herjet som verst for et drøyt år siden, økte oppslutningen om euroen i de tre utenforlandene. Nå har vinden snudd.

– Det er ikke bare krisen i Hellas som spiller inn. Det er også problemer i Irland, Spania og Portugal og en rekke vanskeligheter med euroen og styringsrenter, sier professor i samfunnsvitenskap Søren Holmberg ved Universitetet i Göteborg.

Storbritannia har fått hardere medfart av krisen enn de fleste, men mange eksperter mener landet ville kommet enda verre ut om det ikke hadde hatt muligheten til å la pundet synke i verdi for å styrke eksportindustrien.

Sverige har benyttet seg av det samme redskapet og har kommet ut av krisen sterkere enn de fleste. Den danske kronen er knyttet til euroen, og landets stilling etter krisen blir av eksperter beskrevet som «midt på treet».

I Storbritannia er EU-skepsisen såpass stor at en folkeavstemning ikke vil bli aktuelt med det første.

– Det finnes ingen mulighet for at Storbritannia blir medlem i løpet av de neste ti årene, slår økonomen David Page i Investec UK.

Danskene sa nei til å ta i bruk euroen i en folkeavstemning i 2000, mens Sverige gjorde det samme tre år senere. I Danmark ønsket regjeringen opprinnelig å holde en ny folkeavstemning om euroen i 2011, men snakker nå ikke like høyt om dette. (©NTB)