Kan risikere kjempesmell: Skatteetaten jakter kryptoinvestorer

Pandemi, lave renter og hjemmekontor ga et realt tilflyt av nye investorer på Oslo Børs, men det er ikke bare i aksjer nordmenn plasserer sparepengene.

En undersøkelse publisert av Norstat for EY og kryptoselskapet K33 Research torsdag viser at andelen nordmenn som eier kryptovaluta blir større og større.

Undersøkelsen viser at det i dag er 395.000 personer – tilsvarende 9 prosent av landets voksne befolkning som kan kalle seg kryptoinvestorer, og spådommen er at det innen ti år vil være over én million nordmenn som sparer i krypto.

Samtidig viser tall fra Skatteetaten at det er en svært liten andel av disse investorene som deler opplysninger om kryptoinvesteringer i skattemeldingen. Ifølge Skatteetaten var det kun 48.150 personer som rapporterte krypto for inntektsåret 2022.

Ledende partner Tone Kaarbø i advokatfirmaet Ræder Bing forteller at det å unnlate å oppgi kryptoinvesteringer kan bli en svært kostbar affære, om man blir tatt.

– Hvis du unnlater å gi opplysninger i skattemeldingen, har Skatteetaten fullmakt til å ilegge det som kalles tilleggsskatt, ofte også referert til som straffeskatt, av den skatt som anses unndratt. Den ordinære skattesatsen er 20 prosent, men i tilfeller av mer alvorlig karakter kan det legges til en skjerpende sats på ytterligere 20+20 prosent, altså totalt 60 prosent tilleggsskatt. For at det skal ilegges skjerpet sats skal det være utvist grov uaktsomhet eller det forsettlig er gitt uriktige opplysninger, sier hun.

Venter flere kontroller

Kaarbø forteller at hun har sett flere eksempler på at det ilegges 60 prosent tilleggsskatt når det er snakk om saker knyttet til kryptovaluta. Hvor mange år en har unnlatt å opplyse om inntekter og formue knyttet til kryptoinvesteringer, samt beløpenes størrelse, kan også spille en rolle i hvorvidt det er snakk om skjerpende forhold.

– Hvor mange oppgir krypto på skattemeldingen?

– Tidligere har etterlevelsesgraden ligget på 10–15 prosent, så det er svært mange som ikke oppgir opplysninger om krypto. Skatteetaten har tidligere gått ut og identifisert 60.000–70.000 kryptoinvestorer som har unnlat å innrapportere krypto. Etaten har også begynt å sende brev til kryptoinvestorer og etterspør om det burde være innrapportert opplysninger knyttet til kryptoinvesteringer. 

– Skattekontoret tar dessuten opp saker til kontroll i mye større grad nå enn tidligere. Det er absolutt flere som blir kontrollert, og jeg antar at dette tallet vil øke, sier hun.

Skatteadvokaten forteller at det likevel er mulig å angre seg, om man har unnlatt å rapportere kryptovaluta tidligere.

– Det er mulig å egenrette skattemeldinger opp til tre år etter leveringsfristen. Det innebærer at en kan egenrette tilbake til året 2020 frem til 30. april. Ønsker du å rette år forut for 2020, kan du be om frivillig retting. Skattekontoret kan endre fastsettinger inntil ti år tilbake i tid.

– Retting av tidligere inngitte opplysninger skal ikke medføre straffeskatt takket være Norges system for frivillig retting. En forutsetning er at rettingen skjer før Skatteetaten starter en kontroll, sier Kaarbø.

Skattemeldingen for privatpersoner skal leveres innen 30. april. For selskaper og næringsdrivende er fristen 31. mai.

– Det er imidlertid mulig å søke om utsatt frist, og dette innvilges normalt automatisk hvis du søker, sier hun.

Ekspertens råd

Nettopp det å korrigere skattemeldinger fra tidligere år kan være nyttig dersom man ønsker å fradragsføre tap, men har unnlatt å føre gevinster tidligere. Om man plutselig rapporterer et tap uten at det har vært rapportert kryptoinvesteringer tidligere, vil det naturlig nok sette Skatteetatens søkelys mot tidligere års skattemeldinger, mener Kaarbø.

– Er det mange som benytter seg av skattefradrag?

– Det hadde nok vært flere hvis alle hadde rapportert tidligere gevinster, sier advokaten.

– Hva er dine beste tips når man skal føre krypto på skattemeldingen?

– Hvis man primært har investert i tradisjonelle kryptovalutaer vil verktøy som Kryptosekken eller Koinly være til stor hjelp. Der blir det automatisk generert en skatteberegning basert på transaksjoner. Denne rapporten kan legges ved skattemeldingen, slik at Skatteetaten ser grunnlaget for tallene du oppgir.

Hun opplyser at det er vanskeligere hvis man har investert i avanserte DeFi-produkter.

– I slike tilfeller er mitt råd at du gjør så godt du kan. Min erfaring er at Skatteetaten ofte etterspør omfattende dokumentasjon ved kontroller. Har du investert i DeFi-produkter, og kanskje opplevd svindel eller andre komplikasjoner som gjør det vanskelig å dokumentere transaksjonene, er det viktig å informere om dette. Å gi grundig informasjon vil være avgjørende for å unngå tilleggsskatt, ettersom Skatteetaten da ser at du har gjort en innsats for å rapportere korrekt, sier Kaarbø.