Renten: Svir stadig for førstegangs etablerere

Samtidig med desember-tallene slapp Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF) fredag sitt kvartalsvise boligbarometer.

Dette viser at boligkjøpets belastning på folks økonomi flater ut, men holder seg fortsatt høy.

En enslig førstegangsetablerer bruker nå hele 33 prosent av sin relativt lave inntekt på renteutgifter. Et ungt par med relativt lav inntekt og et etablert par med relativt høy inntekt bruker hhv. 18 og 11 prosent, viser NEFs og EFFs beregninger.

Det som er sammenlignet er renteutgiftene etter skatt (første år etter at boliglånet ble tatt opp) med inntekt etter skatt (siste år før lånet ble tatt opp). Det er forutsatt at inntektene øker 6,0 prosent fra 2007 til 2008.

57 prosent mer
For to år siden brukte en enslig førstegangsetablerer 21 prosent av sin inntekt på renteutgifter, mens det unge og etablerte paret brukte hhv. 11 og seks prosent.

For førstegangsetableren ser vi dermed at 12 øre mer av hver krone går med til renteutgifter, altså over 57 prosent mer.

Men førstegangsetablerere har brukt mer av inntektene på renteutgifter før. I årene 1999-2002 lå andelen på 31-37 prosent. Før det må tilbake til begynnelsen av 90-tallet for å finne høyere tall enn dagens.

Høyere renter
Renteutgiftene som andel av inntekten sank kraftig i 2003 og 2004, men har steget siden 2005 og frem til nå.

NEFs og EFFs tall viser at boligprisene i 2008 var fire prosent lavere enn snittet for 2007. Eneboliger og delte boliger er hhv. én og to prosent lavere, mens leiligheter var fem prosent lavere.

Samtidig var nominell rente for lån 1,8 prosentpoeng høyere enn 2007-snittet innenfor både 60 og 80 prosent av lånetakst.