Ny boligskatt - disse boligene straffes hardest

Skjerpet formuesskatt er noe av det som ble lekket ut om statsbudsjettet på forhånd. Nyhetsbyrået ANB meldte i går at boligens markedsverdi i mye større grad enn tidligere skal legges til grunn - og dyre boliger i pressområder vil bli skattlagt hardere enn boliger i distriktene.

Finansminister Kristin Halvorsen offentliggjør statsbudsjettet i skrivende stund, og dette skriver regjeringen om den nye boligskatten:

- Regjeringen foreslår nye og mer rettferdige verdsettingsregler for bolig. Systemet sikter mot å sette ligningsverdien for den enkelte bolig til 25 prosent av omsetningsverdien. I gjennomsnitt øker ligningsverdiene av egen bolig (primærbolig) moderat, fra ca. 20 til 25 prosent av omsetningsverdi, en økning som først og fremst skyldes at særlig lave ligningsverdier økes. Maksimal ligningsverdi for primærboliger skal fortsatt være 30 prosent av omsetningsverdien. Sekundærbolig, det vil si ekstra bolig som ikke er fritids- eller næringseiendom, foreslås verdsatt til 40 prosent av omsetningsverdi, som er på nivå med næringseiendom.

- Samtidig økes bunnfradraget betydelig, fra 470.000 til 700.000 kroner (1,4 millioner kroner for ektepar). Forslaget gir ikke økt formuesskatt av egen bolig samlet sett, og 8 av 10 som i dag betaler formuesskatt, får lettelser, heter det.

Slik skal boliger verdsettes
- Forslaget omfordeler fra by til land, fra vestlige til østlige bydeler i Oslo og fra høyinntekts- til lavinntektsgrupper. Dette skyldes først og fremst at en langt på vei fjerner skjevhetene i dagens ligningsverdier av bolig, som favoriserer dyre boliger i sentrale strøk, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Regjeringen omtaler ligningsverdiene av bolig i dag som "en stor svakhet i formuesskatten".

- Nye boliger får gjerne fastsatt ligningsverdien til 30 prosent av det eieren har betalt for bygning og tomt. Eldre boliger har ofte vesentlig lavere ligningsverdier. Om lag 5 prosent av eneboligene anslås å ha en ligningsverdi under 5 prosent av omsetningsverdien (2007-tall). Særlig dyre boliger i sentrale strøk kan ha svært lave ligningsverdier i forhold til omsetningsverdien.

- Enkelt, arealbasert system
Regjeringen foreslår et enkelt, arealbasert system for å verdsette alle boliger unntatt fritidseiendom, våningshus og boliger i utlandet.

- Det etableres en sjablon for kvadratmeterpriser som varierer med boligens geografiske beliggenhet, alder, størrelse og type (enebolig, småhus eller leilighet). Sjablonen baserer seg på prisstatistikk for omsatte boliger og oppdateres årlig. Boligeierne vil kun måtte rapportere boligens areal, byggeår og eventuelt boligtype én gang. For boligselskaper vil selskapet være ansvarlig for rapporteringen.

Regjeringen foreslår å skille mellom boligen eieren bor i (primærbolig), og andre boliger som ikke defineres som fritidseiendom eller næringseiendom (sekundærbolig).

- For primærboliger settes kvadratmetersatsen til 25 prosent av beregnet kvadratmeterpris. Sikkerhetsventilen, som innebærer at skattyter etter klage kan få nedsatt ligningsverdien til 30 prosent av markedsverdi, endres ikke for primærboliger.

Halvorsen påpeker at regjeringen viderefører "en svært moderat formuesverdsettelse av folks hjem".

- Den viktigste forskjellen fra dagens regler er at en vil få mer ensartede og rettferdige ligningsverdier under taket på 30 prosent av markedsverdien, sier finansministeren.

Høyere sats for sekundærboliger
For såkalte sekundærboliger settes kvadratmeter-satsen høyere enn for primærboliger.

- Sekundærboliger vil oftere ha karakter av å være rene investeringsobjekter. Stadig flere velger å investere oppspart formue i en ekstra bolig som for eksempel benyttes til utleie. Dette skaper økt press i boligmarkedet og kan drive prisene oppover. Regjeringen mener det ikke er grunnlag for tilsvarende rabatt ved formuesverdsettelsen av slike boliger som for primærboliger.

- Regjeringen foreslår derfor å sette kvadratmetersatsen for sekundærboliger til 40 prosent av beregnet kvadratmeterpris. Sekundærboliger får dermed en formuesverdsetting på nivå med næringseiendom. Sikkerhetsventilen settes til 60 prosent av markedsverdi, tilsvarende som for næringseiendom.

Disse slipper skatt
Ifølge tall regjeringen opererer med vil det nye, høye nivået på bunnfradraget bety at et ektepar uten annen formue kan ha en gjeldfri primærbolig til en verdi av 4,7 millioner kroner uten å måtte betale formuesskatt, mens enslige kan ha en gjeldfri primærbolig til en verdi av 2,3 millioner kroner uten å måtte betale formuesskatt.

Regjeringen kommer også med et nytt system for å fastsette ligningsverdier av ikke-utleid næringseiendom.

Les hele pressemeldingen om boligskatten her.