Facebook
Twitter
Tips en venn
Skriv ut
Aksjonærregisteret virker ikke etter sin hensikt. Aksjonærene kan ikke stole på tallene de mottar i beholdningsoppgavene. Revisorforeningen tror de fleste aksjonærer bare godtar tallene uten nødvendig kontroll, fordi få skjønner hvordan aksjonærmodellen fungerer.
– Man kan derfor stille spørsmål ved aksjonærenes rettssikkerhet i forhold til dagens aksjonærmodell, sier Per Hanstad, administrerende direktør i Den norske Revisorforening, i en melding.
Arbeid knyttet til innsending av den obligatoriske aksjonærregisteroppgaven har kostet selskapene flere milliarder kroner, uten at tallene i registeret er pålitelige nok. I de tilfellene det er omorganisering av selskapene i form av fisjoner og fusjoner, er det vanskelig å få korrekte tall rapportert i aksjonærregisteroppgaven.
– Et godt alternativ til dagens regler med skjermingsfradrag pr. aksje kan være å redusere beskatningen av aksjeutbytte og aksjegevinster noe. Det gir ikke millimeterrettferdighet, men det blir et system den enkelte aksjonær kan forstå og følge opp, sier Hanstad. I tillegg vil det innebære administrative besparelser på flere hundre millioner årlig, sier han.
– Ønsker man absolutt å beholde aksjonærmodellen, vil det være en betydelig forenkling å endre til et porteføljeprinsipp, tilsvarende ordningen for andeler i deltakerlignede selskaper. Da fordeles samlet inngangsverdi og skjermingsgrunnlag likt på de aksjene aksjonæren eier i selskapet, sier Hanstad.
Les hele meldingen her
