
Foto: Scanpix
I 2007 gikk helseforetakene på et samlet underskudd på rundt 1,5 milliarder
kroner, og det pågår en beinhard tautrekking om innstramminger eller ny
sprekk i år. Mye av oppmerksomheten er rettet mot antall pasienter,
manglende spesialisering og ansvarsdeling og generelt svak styring. Trolig
spiller lønnsutgiftene en viktig rolle, skriver Finansavisen.
Frisch-senteret har, på oppdrag fra KS og Fornyings- og
administrasjonsdepartementet undersøkt om det er kommunene eller privat
sektor som er lønnsledende i Norge. En sektor regnes som lønnsledende hvis
lønnsnivået er minst 15 prosent over nivået i sektoren med lavest lønn. For
de store gruppene er svaret privat sektor. Men for yrkesgrupper hvor
helseforetakene er representert, er det disse, altså sykehusene, som er
lønnsledende.
Gjennomgående er ikke forskjellene store, når man ser på hele sektoren under
ett, skriver Finansavisen. Skiller man ut lavtlønte og høytlønte og/eller
ser på enkeltyrkesgrupper, blir forskjellene derimot synlige. Typisk har
privat sektor høyest medianlønn og er lønnsledende blant de høytlønte, mens
staten er lønnsledende for lavtlønnsgrupper og grupper med kort utdannelse
og erfaring. Det klare unntaket er legene, hvor helseforetakene helt klart
er lønnsledende. Tilsvarende er helseforetakene lønnsleder blant
førskolelærere.