I 2007 tjente kvinner i gjennomsnitt 84,3 prosent av hva menn tjente, viser
tall fra Statistisk sentralbyrå. Ifølge direktør ved NTNU Samfunnsforskning,
Bente A. Ingebrigtsen, viser dette flere ting.
1. At kvinner i deltidsstillinger får dårligere betalt enn kvinner i
heltidsstillinger fordi tallene er basert på heltidsekvivalenter, og fordi
heltidsansatte kvinner tjente i gjennomsnitt 89,5 prosent og 86 prosent av
hva menn tjente i henholdsvis offentlig og privat sektor.
2. Det viser også at noen jobber er bedre betalt enn andre og at det er flere
kvinner enn menn i de dårligere betalte jobbene. Samme statistikkgrunnlag
viser for eksempel at ansatte innen hotell- og restaurantvirksomhet tjener
48 prosent av ansatte innen olje- og gassutvinning og bergverksdrift.
Hva syntes du om forskjellen på lønningene til kvinner og menn?
- Jeg synes det er viktig å undersøke bakgrunnen for forskjellene. Det er
meget ille hvis forskjellene er knyttet til at vi i Norge verdsetter
kvinners arbeid mindre enn menns arbeid fordi det er henholdsvis kvinner og
menn som utfører arbeidet. Men vi vet ikke sikkert om det er slik før vi har
sett nærmere på bakgrunnen for tallene, sier Ingebrigtsen til HegnarOnline.
På spørsmål om det er naturlig at menn tjener bedre enn kvinner, svarer hun
følgende:
- Det er i alle fall ikke medfødt. Det kan likevel hende at vi i Norge har en
tanke i hodet om at kvinners lønn er et slags tillegg til mannens lønn.
Dette kan være ubevisst, og kan være der selv om vi vet at det ikke er slik
for alle kvinner.
Hva er årsaken til dette?
- Årsaken kan i så fall være at det var slik før, og at vi tidligere derfor
hadde et mannstillegg på lønnen. Det er ennå ikke gått 100 år siden det sist
ble gjort offentlige vedtak som skulle bidra til at tilgjengelige jobber ble
likt fordelt mellom familiene, altså ikke mer enn én jobb for hver familie
så lenge noen familier ikke hadde noen jobb. Det kan ta lang tid før godt
nedfelte holdninger endres, sier Ingebrigtsen.
Hva må til for at kvinner kommer opp i samme lønnsnivå som menn?
- Det viktigste er vel at de selv organiserer seg og krever mer lønn. Dette
gjelder ikke minst for de kvinnene som tjener dårligst. Jeg er ganske
overbevist om at det gjennomsnittlig høye lønnsnivået, og til dels også
lønnsforskjellene, i Norge skyldes fagorganisasjonenes innsats og
prioriteringer. Dernest skjer det en del valg på individuelt nivå – ved
ansettelser og innenfor den enkelte arbeidsplassen. Jeg har nok inntrykk av
at det eksisterer et slags ”kjønnsfilter” som gjør at kvinner gjennomgående
kommer ut med noe lavere lønn enn menn for samme kvalifikasjoner,
tilsvarende oppgaver og ansvar samt tilsvarende arbeidsinnsats.
Om dette er tilfellet, mener hun det kan til dels tilskrives at vi har en
holdning om mannen som hovedarbeidstaker.
- En del forskere tilskriver det også en effekt av at en del ledere helst
ansetter de som ligner dem selv i jobber som ligger nært opp til det lederen
selv jobber med. Jeg har ingen tro på at det skyldes kvinners manglende
ønske om, eller vilje til, å ta ansvar. Jeg tror heller ikke det skyldes at
kvinner ønsker mindre utfordringer i jobben, avslutter Ingebrigtsen.
Professor Per Øystein Saksvik i arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk
institutt ved NTNU har følgende å si om tallene fra SSB.
- Slik jeg ser det er en hovedårsak til forskjellen mellom kvinners og menns
lønn et spørsmål om karrierevalg. Og ”valg” da i flere betydninger. Å
”velge” å være hjemme med små barn er både et verdivalg og et spørsmål om
økonomi. Allerede før menn og kvinner får barn er det ofte en viss
lønnsforskjell og når denne er en bakgrunn for å velge barn og familie
framfor betalt arbeid forsterkes forskjellen, sier Saksvik til HegnarOnline.
Han mener det viktigste tiltaket muligens enten er å få kvinner til å velge
mannsdominerte yrker i ennå større grad, eller å heve lønnsnivået i typiske
kvinneyrker.
- Men som sagt, med et skjevt utgangspunkt er det ikke rart lønnsforskjeller
forsterkes også fordi flere kvinner ikke når opp i de bedre betalte
stillingene på grunn av karrierevalget de gjorde tidlig.
Ifølge Saksvik er det i hans sektor – universitetet - ikke mangel på
kvinnelige rekrutter, og de er også ofte dyktigere enn menn.
- Men fortsatt er det flest menn blant professorene fordi det tar tid å komme
i posisjon til å få opprykk som professor. Er barn førsteprioritet i
fem-seks år av ditt liv, blir opprykket tilsvarende forskjøvet, foruten
blant de som skal ”klare alt” og kanskje går på en smell i 40-årene,
avslutter Saksvik.

Foto: iStockPhoto