- Boligskatten bør dø

I statsbudsjettet for neste år er regjeringen og finansminister Kristin Halvorsen ganske optimistiske. BNP skal øke med rundt 2 prosent selv om ledigheten vil øke til 3,7 prosent. Men for å få dette til vil regjeringen bruke 148,5 milliarder kroner fra Oljefondet, og det er ikke mindre enn 44,6 milliarder kroner mer enn det den såkalte Handlingsregelen skulle tilsi (4 prosent av Statens pensjonsfond - utland). Staten bruker det den må. Regel eller ikke regel.

Samfunnsøkonomene liker dette dårlig, for 148,5 milliarder kroner er 14,6 milliarder kroner mer enn det man (anslått) vil bruke av oljepengene i år. Økonomene ser ut til å mene at dette er langt mer enn det Norges Bank og Svein Gjedrem har trodd eller basert seg på, og derfor vil Norges Bank nå helt sikkert heve renten på neste rentemøte. Han vil, antar samfunnsøkonomene, kompensere for Kristin Halvorsens (for) ekspansive finanspolitikk.

Avisene vil i dag [onsdag 14. oktober] være fulle av det skremmende «oljekorrigerte budsjettunderskuddet» for 2010 som er anslått til 154 milliarder kroner, men vel så viktig er vel å se på det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond, og det viser et overskudd på ikke mindre enn 172,2 milliarder kroner for neste år. Penger har vi nok av, og er vi en oljenasjon, så er vi en oljenasjon.

Anslaget for i år er på 255 milliarder kroner, men det samlede overskuddet er fortsatt gigantisk. Går oljeprisen opp (regjeringen satser i budsjettet på en oljepris på 70 dollar per fat), blir det selvfølgelig mye, mye mer. Det mest kontroversielle i statsbudsjettet er regjeringens maniske jakt på mer formuesskatt og en økning i boligbeskatningen for de som for eksempel bor i Oslo vest. Det er nesten barnslig.

Statssekretær Geir Axelsen sier det rett ut: «En oppretting av ligningsverdiene vil dermed gi en omfordeling mellom personer i formuesskatteposisjon i ulike bydeler i Oslo, hvor skatteskjerpelsen særlig vil tilfalle personer i noen få bydeler på vestkanten.» God jakt! I stedet for å fjerne denne boligbeskatningen, som opposisjonen ville gjort, skal vi få en ny runde med verdifastsettelser, ligningstall og tullball som har en helt marginal provenyeffekt. Det er resultatet av å ha SV i regjeringen.

Regjeringen kaller det et «enkelt, arealbasert system for formuesverdsetting av bolig,» men dette er slett ikke enkelt når man skal ta hensyn til beliggenhet og hvor i byen(e) boligene ligger, og regjeringen vil også ha byggeår, boligtype osv. At to boliger som ser helt like ut, og som ligger samme sted, kan ha helt forskjellige verdier fordi det ene huset er nedslitt mens det andre er nyoppusset, kan man ikke få frem.

Og hvorfor skal en som bor i Oslo betale mer i bolig- og formuesskatt enn en som har nøyaktig samme bolig et annet sted i landet? Regjeringen skryter av at bunnfradraget i formuesskatten øker kraftig og at antall personer som betaler formuesskatt vil gå ned, men det er fortsatt 625.000 personer som må slite med denne skatten. Ligningsverdiene på fritidseiendommer skal også økes med 10 prosent, samtidig med at de som har det regjeringen kaller sekundærboliger (boliger man ikke bor i selv, men leier ut), skal få mer formuesskatt.

Regjeringen tror åpenbart at det er mange som driver med slikt, og hevder at det «skaper økt press i boligmarkedet.» Det skaper i hvert fall boliger til de som ikke ønsker å kjøpe egen bolig, men vil leie, men det er kanskje galt.

Handlingsregelen er død. Hvorfor ikke la boligbeskatningen også dø?

Denne lederen ble første gang trykket i Finansavisen 14. oktober.