Det er ikke skatt som skaper velstand i et samfunn, det er inntektene som genererer skatten. Denne erkjennelsen er viktig i debatten om skattepolitikk, blant annet i oppfølgingen etter høringen av NOU 2022: 20 om «Et helhetlig skattesystem».
Rune Aale-Hansen. Foto: Regnskap Norge
Jørgen Strøm-Andresen. Foto: Regnskap Norge
Det siste halvannet året har utbytteskatten og formuesskatten steget betydelig. Formuesskatten har steget i form av høyere skattesatser, reduserte verdsettelsesrabatter og høyere verdsettelsesgrunnlag. Formuesskattepliktige norske virksomhetseiere må dermed ta ut betydelig større utbytter av selskapet for å betale formuesskatten enn de måtte til og med inntektsåret 2021. Utbytteskatten lå i mange år stabilt på 31,68 prosent, men fra 1. januar 2022 steg den til 35,2 prosent, og fra 6. oktober 2022 steg den videre til 37,84 prosent. Økningene i utbytteskatten har også medført at marginalskatten på utbytteinntekter er økt fra 46,71 prosent til hele 51,52 prosent.
Regnskap Norges beregninger viser at en person med en aksjeformue på 200 millioner kroner i 2023 må ta ut drøyt 2,77 millioner kroner i utbytte av selskapet for å dekke både formues- og utbytteskatten. Det er en økning fra 1,35 millioner kroner i 2021, eller en vekst på 105 prosent Samtidig har ikke utenlandske virksomhetseiere formuesskatteplikt. Skattereglene favoriserer derved paradoksalt nok utenlandsk eierskap.
Regnskap Norge etterlyser en grundig analyse av hvorfor nordmenn skal akseptere et høyere skattetrykk i Norge enn i sammenlignbare land
Rike nordmenn har i senere tid valgt å flytte til utlandet, mange av dem til Sveits. Mens Skatteutvalget fortsatt drøftet problemstillingen, besluttet regjeringen i budsjettavtalen med SV den 29. november 2022 å endre regelverket om utflyttingsskatt. Endringen innebærer at latent utflytningsskatt på aksjer mv. faller bort fem år etter utflyttingen så lenge aksjene ikke er realisert innenfor denne perioden.
Tross denne endringen har ikke utflyttingstrenden stoppet. Regnskap Norge mener dette skyldes at den viktigste årsaken til at så mange velger å emigrere er uløst: Nemlig redusert forutsigbarhet og økt skattetrykk. Kjernen her er økt formuesskatt og utbytteskatt. Regnskap Norge etterlyser en grundig analyse av hvorfor nordmenn skal akseptere et høyere skattetrykk i Norge enn i sammenlignbare land, enten dette er Sveits eller et naboland som Sverige.
For å motivere og stimulere norsk næringsliv må det samlede skattetrykket ligge på et nivå som ikke er for høyt. Faren da vil være at eierne av norske virksomheter opplever det som for krevende å drive lønnsomt. Videre vil investeringsvilligheten i nye virksomheter og prosjekter kunne påvirkes. Når vi i tillegg for 1. kvartal 2023 ser et stigende antall konkurser, er det grunn til bekymring.
Investeringsvilligheten i norsk næringsliv må stimuleres. Rammebetingelser i form av et levelig og akseptabelt samlet skattetrykk er en del av dette. Enkeltpersoners vilje til å ta den risikoen som skal til for å starte opp en virksomhet og drive denne lønnsomt må ikke tas for gitt. Titusenvis av norske næringsdrivende som begynner å miste troen er svært uheldig for norsk økonomi.
Rune Aale-Hansen
Adm. direktør i Regnskap Norge
Jørgen Strøm-Andresen
Advokat og fagansvarlig for skatt i Regnskap Norge
