Ansvarlig redaktør Trygve Hegnars utmerkede leder, Politikere med for mye penger, stiller betimelige spørsmål ved å bruke 200 millioner kroner på gratis buss, båt og tog for Stavangers registrerte innbyggere.
Det Hegnar ikke går inn på, men som noen med tiden bør se på, er hvorfor Ap-ordfører Kari Nessa Nordtun, som har frontet valgstuntet, tillater seg å undervurdere velgere, lyttere, seere og leseres dømmekraft når det gjelder kommunens ekstremt gjeldstyngede økonomi.
Siden valgstuntet ble lansert i beste sendetid på NRK Debatten, har ordføreren og hennes samarbeidende posisjonspartier gitt inntrykk av at kommunen er rik og at det nå går så det griner. De har selvfølgelig rett i at skatteinngangen er god med så mange olje-, gass- og tilhørende leverandørselskaper i kommunen.
De får godt betalt og betaler sine medarbeidere godt, takket være skyhøy dollarkurs og høye gasspriser på grunn av krig i Europa.
Ordføreren har også rett i at kommunen går med et regnskapsmessig årlig overskudd. Det er bra, men det kan være midlertidig. Og alle andre får nå råd om å nedbetale gjeld.
Har kommunen gjeld, vil noen nå spørre.
Fakta er at Stavanger kommune har havnet i en ikke-bærekraftig gjeldsspiral. Handlings- og økonomiplanen 2023–2026 viser at kommunens gjeld innen årsskiftet vil ligge på 12,6 milliarder kroner, inklusiv startlån.
I år blir låneopptaket ytterligere 1,5 milliarder, men bare 546 millioner tilbakebetales. Det samme er planen for neste år osv. Netto årlig gjeldsøkning er altså nesten én milliard, og slik har det vært de siste årene.
Ved utgangen av 2025 vil gjelden være 13,7 milliarder kroner.
Gjeldsgraden, som er forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter, vil da være 113 prosent inklusive startlån, 83 prosent ekslusiv startlån.
Målet og smertegrensen er satt til 60 prosent uten startlån.
Man opptar altså fremdeles netto lån på nesten én milliard i året. Lån finansierer det kommunen skal drive med, og så skryter man av at man går med noen hundre millioner i regnskapsmessig årlig overskudd.
