<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

En giftig cocktail av bakstreversk skattepolitikk

Få eller ingen påpeker at det er det offentliges bruk av penger som er hovedproblemet, ikke for lave skatter, skriver Marius Arion Nilsen og Hans Andreas Limi (begge FrP).

Publisert 3. des. 2023 kl. 16.30
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 715 ord
BORGERNE BÆRER KOSTNADEN: Fokus har vært hvordan «vi skal ta de rike», ikke på hvordan vi skal gjøre det attraktivt å bo og investere i Norge, skriver artikkelforfatterne. Her statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under LOs kartellkonferanse i høst. Foto: NTB

Det er ikke å ta for hardt i å si at den norske kronen krasjer. Prisen på en amerikansk dollar har steget rundt 30 prosent de siste to årene, mens euroen er blitt nesten 20 prosent dyrere. For å illustrere hvor ille situasjonen er, kan det nevnes at afghanske afghani har nær doblet seg i verdi mot den norske kronen siden inngangen til 2022. Valutamarkedet har altså vesentlig større tillit til Talibans finanspolitikk enn til Støre-regjeringens!

Marius Arion Nilsen. Foto: NTB
Hans Andreas Limi. Foto: Anders Horntvedt

Kronekrasjet er katastrofalt for norske borgeres personlige økonomi. Halvparten av alle konsumvarer importeres til Norge. For importørene fører den svake kronen til at det blir dyrere å importere. Enten må de ta kostnaden selv, eller skyve den over på forbruker. I tillegg er selv de «norskproduserte» godene drivstoff og strøm priset i dollar og euro, som kronen svekkes mot hele veien. Dette er inflasjonsdrivende.

Skatter og avgifter eskalerer problemet. Skatte- og avgiftsnivået harmoniseres ikke med andre vestlige land, og regjeringens politikk gjør det ugunstig å være bedriftseier eller formuende bosatt i Norge. Resultatet er at både kapital og store kapitaleiere forsvinner ut av Norge. Dette gir særdeles dårlige signaler til valutamarkedet.

Skatter med tilbakevirkende kraft de siste årene, helt ut av det blå, ødelegger investorers tillit til Norge, og Norges anseelse som et stabilt land å investere i for internasjonale investorer forsvinner. Økning i skatter og avgifter begrunnes ofte med at «det er nødvendig for å beholde velferden». Få eller ingen påpeker at det er det offentliges bruk av penger som er hovedproblemet, ikke for lave skatter. Norge har halvparten av Sveriges befolkning, men allikevel vesentlig større statsbudsjett, med det offentlige som den største inflasjonsdriveren. Det bør være mulig å gjøre grep her!

Denne giftige cocktailen av skatte-, avgifts-, nærings- og energipolitikk har ført oss dit vi er i dag. Norske kroner er svekket mot praktisk talt alle valutaer i hele verden

Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk de siste to årene har drevet store kapitaleiere ut av Norge. Fokus har vært hvordan «vi skal ta de rike», ikke på hvordan vi skal gjøre det attraktivt å bo og investere i Norge. Dette er å snu verden på hodet, og gir svært negative signaler. Borgerne bærer kostnaden av denne politikken, samtidig som politikerne ender opp med å styre en stadig større del av totalen. Privat kapital og privat eierskap forsvinner, og graden av investeringer i Norge svekkes ytterligere.

Denne giftige cocktailen av skatte-, avgifts-, nærings- og energipolitikk har ført oss dit vi er i dag. Norske kroner er svekket mot praktisk talt alle valutaer i hele verden. Dette på tross av vår oljerikdom.

Forbrukerne må slite med sterkt fallende relativ kjøpekraft og høy inflasjon som konsekvens. En stabil og forutsigbar skatte-, avgifts- og næringspolitikk som legger til rette for norsk eierskap, internasjonale investorer i Norge og konkurransekraftige skatter og vilkår må på plass, og det kjapt.

Vi håper virkelig regjeringen Støre snart kommer til samme erkjennelse, endrer kurs og gir tydelig beskjed til SV at deres drømmer om nye skatte- og avgiftsøkninger er det siste landet trenger nå! Om ikke, vil borgerne stå ribbet tilbake, parallelt med en stat som er søkkrik – dog målt i stadig mindre ettertraktede norske kroner.

Dette hadde vært en start på veien mot å bygge opp igjen tilliten til Norge som et bra land å drive næringsvirksomhet og investere i, og slik bidratt til å styrke den norske kronen. Hvis ikke, ser det ut som både husholdninger og næringsliv tålmodig må telle ned dagene til september 2025.

Marius Arion Nilsen

Stortingsrepresentant og medlem av Energi- og miljøkomiteen

Hans Andreas Limi

Finanspolitisk talsmann og første nestleder

Begge i Fremskrittspartiet