<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Forutsigbart og uforløst om formuesskatt fra Hegnar

Formuesskatten er i likhet med mange andre skatter ikke hyggelig å betale, men det gjør den ikke skadelig, skriver Trygve Svensson i Agenda.

Publisert 26. apr. 2024 kl. 14.45
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 791 ord
AVVISER HØYT SKATTENIVÅ: Den norske kapitalbeskatningen er lavere enn mange land vi liker å sammenligne oss med i OECD, skriver Agenda-leder Trygve Svensson. Foto: Agenda

Debattinnlegg: Trygve Svensson, daglig leder i Agenda

Min navnebror skrev nylig en leder i denne avis med tittel «Agenda-lederen jukser om skatt». Nå er det ikke uvanlig at Trygve Hegnar skriver ledere med en ekstra dose Møllers tran i magen, men en såpass drøy påstand fortjener svar.

Det burde jo være helt greit å være uenig om både formuesskatt og andre spørsmål som handler om fordeling uten at det blir juks. Det er juks å kalle det juks, for å si det enkelt.

Men la oss gå til det som er viktig for folk: saken selv.

Hegnar er opptatt av at jeg skriver at formuesskatten ikke angår folk flest, og påpeker at i 2022 betalte 647.591 personer formuesskatt.

Det er vanskelig å se hvordan det ikke bekrefter mitt poeng. 86-87 prosent av nordmenn betaler ikke formuesskatt. Det man kan legge til er at de nesten fem millionene av oss som er i den gruppen selvfølgelig mer enn gjerne kunne tenkt seg å komme i en posisjon hvor man faktisk betaler formuesskatt. Det å betale formuesskatt betyr i de aller fleste tilfeller at man tilhører den mest privilegerte delen av befolkningen.

Jeg er stor tilhenger av at vi skal være et land der det er mulig å bli rik hvis man jobber for det og er heldig. Det er vi også. Verdensbanken plasserer Norge år etter år på toppen av listen over hvor det er godt å drive næringsvirksomhet. Det er så klart den enkeltes fortjeneste, men den viktigste innsatsfaktoren er at vi har et velfungerende velferdssamfunn. Og hvorfor er vi det, Hegnar? Jo, på grunn av et velfungerende og ganske rettferdig skattesystem.

Det Hegnar ikke nevner er også at de aller fleste som betaler formuesskatt, betaler veldig moderate summer. Hvis man for eksempel er gift og har en formue på 3 millioner, er man på mange måter privilegert. Da betalte man null kroner i formuesskatt i 2023. Hvis man har en formue på 5 millioner, betalte man litt over tusen kroner i måneden i formuesskatt. Det er jo penger, men langt mindre enn hva de fleste av oss betaler i inntektsskatt og avgifter.

Hegnar virker å mene at staten har nok penger, så hvis vi tar bort formuesskatten, kan vi dekke det med Oljefondet. «Plutselig står Nicolai Tangen der med 5.000 milliarder kroner ekstra til staten», skriver han. Jeg er litt usikker på hvordan det skal tolkes. Går Finansavisen inn for å skrote handlingsregelen? Hvordan vil det påvirke norsk økonomi generelt og renten spesielt?

Men for å lese det i beste mening, ser vi her et generelt poeng som gjentar seg i debatten om formuesskatt gang på gang: At dette ikke er penger som trengs for å finansiere velferd. Men hva skal da finansiere velferden?

Norge har jo nå større formuesulikhet enn Storbritannia, med sine kostskoler og slott

Det som ville vært interessant å få norsk høyreside med på, er en diskusjon om hva som virkelig ville vært et bærekraftig skattesystem for tiden vi skal inn i. Hvor stor andel er det rimelig at de med vanlig lønn betaler versus de med høy formue? Hvordan sikre grønnere skatter og mer arbeid? I Agenda har vi for eksempel tatt til orde for lavere skatter på inntekt, siden vi vet at det er penger som går inn igjen i økonomien, men disse må i så fall erstattes av andre skatter som er mindre skadelige.

Statistisk sentralbyrå har beregnet at den rikeste tusendelen av nordmenn i 2018 betalte 11 prosent av inntekten sin i skatt. Den norske kapitalbeskatningen er lavere enn mange land vi liker å sammenligne oss med i OECD. Dette er samtidig som mange vanlige folk betaler en langt større prosent av inntekten sin i skatt.

Hegnar hevder for øvrig at eierbeskatningen «har gått kraftig opp». Sammenlignet med hva? Og hvilke land? Formuesskatten er på omtrent samme nivå som i 2013. Og bedriftene går altså bedre enn noen gang, med store utbytter til sine eiere. Det ble tydelig av tallene som kom frem i forkant av årets lønnsoppgjør.

Det ville også vært fint å høre hva Hegnar mener om den enorme ulikhetsutviklingen vi har hatt i Norge og Vesten i mange år. Norge har jo nå større formuesulikhet enn Storbritannia, med sine kostskoler og slott. Er det ønsket? Er det et problem? Eller er stor ulikhet noe vi bare skal leve med, selv om mange kilometer med forskning og all erfaring viser at det er som gift for et samfunn?

Så nei, navnebror. Jeg gratulerer alle som er så heldige at de betaler formuesskatt. Og påpeker bare ganske enkelt at vi ikke må glemme resten av laget. Formuesskatten er i likhet med mange andre skatter ikke hyggelig å betale, men det gjør den ikke skadelig.

Trygve Svensson

Daglig leder i Agenda