<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
+ mer
PERLAGE: Dyrere urverk er tradisjonelt sett dekorert for å gi overflater et mer eksklusivt uttrykk. Perlage er nok den aller vanligste formen. Her ser du en urmaker i arbeidet med å finisjere et mekanisk urverk med perlage, som er de sirkulære merkene etter en roterende pussemaskin.  Foto: Getty Images

Dette betaler du for i en dyr klokke

La oss forklare et urverks vanligste form for dekorering. 

Publisert 9. sep. 2021 kl. 22.40
Oppdatert 10. sep. 2021 klokken 09.00
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 419 ord

Kjøpere du en dyrere, mekanisk klokke kan du vanligvis forvente at urverket er noe dekorert. Blant de vanligste formene for dekorasjon på urverkets overflater er såkalt «perlage». Navnet kommer fra det franske ordet for perler. Mønsteret er forholdsvis enkelt – delvis overlappende og konsentrisk, utført med en roterende pussemaskin som lager små sirkler i metallet. I tillegg til å være blant de vanligste typene dekorering, har perlage lange tradisjoner innenfor urmakeriets historie. 

Deler som ofte får denne typen dekorasjon er bakplaten, innsiden av baklokk, i tillegg til deler som ikke nødvendigvis er spesielt synlige. I spesielle tilfeller, eksempelvis på IWC Ingenieur Chronograph Silberpfeil, kan du finne perlage på selve urskiven også. Men dette er ikke en tradisjonell løsning, heller brukt kun som et designelement. 

Andre former for finisjering

  • Genève-striper (tradisjonell, sveitsisk dekorering).
  • Lineær børsting (enkel form for dekorering, brukt eksempelvis på rotoren i rimeligere urverk).
  • Anglage (polerte 45-graders vinkler på urverkets deler).
  • Polering (av eksempelvis tannhjul).
  • Blånering (brukt på skruer).
  • Sandblåsing (mer populært blant industrielle, moderne urverk).
HAUTE HORLOGERIE: Baksiden av en hånddekorert klokke fra sveitsiske Patek Philippe. Innerst i urverket (bak balansjehjulet) kan du se at bakplaten er dekorert med perlage – de sirkulære «perlene» som overlapper. Klobene (de største metallkomponentene som binder sammen flere av komponenetene i urverket) er her utstyrt med sirkulære Genève-striper. Foto: Nicolai Giil

Maskin og håndarbeid

Perlage er primært omtalt som en dekorering gjort med maskin. Da i motsetning til eksempelvis den intrikate og tidkrevende «anglage»-finisjen, som brukes på kantene av komponenter i dyre, håndlagde urverk. Sistnevnte innebærer en polering av vinklene til de tilsvarer 45 grader. 

Men er det verdt pengene? Et vakkert, dekorert urverk er ikke nødvendigvis mer nøyaktig enn et som er enklere. Det som imidlertid skiller klinten fra hveten er ofte graden av håndarbeid som er blitt lagt i produksjonen av en klokke. Og håndverk er dyrt. Derfor finner entusiaster og andre klokkekjøpere det ekstra spennende å titte på baksiden av hånddekorerte kreasjoner. Mange av metodene som brukes av urmakerne i produksjonen, er preget av gamle tradisjoner og yrkesstolthet. Det er ikke rart at finisjeringen er noe juryen i klokkeverdens egen «Oscar-utdeling», Grand Prix d'Horlogerie de Genève, ofte legger stor vekt på ved flere av sine prisutdelinger. 

Perlage er som nevnt blant de enkleste og mest brukte formene for dekorasjon og finisjering, men nå vet du i det minste hva det er og hvordan det gjøres – sånn i tilfelle en klokkeselger prøver å imponere deg.