Artikkel av: (01.10.06 07:59)
 Tips en venn   Facebook   Twitter    Skriv ut

Kong Haralds svoger og prinsesse Ragnhilds mann, industrieieren Erling Lorentzen (83), har hatt en stri uke. Han måtte innrømme offentlig at han i 20 år har betalt underholdningsbidrag til en datter han angivelig skal ha fått med en elskerinne i London, men nå har Lorentzen avsluttet bidragene fordi han er av den oppfatning at han likevel ikke er faren. En DNA-test kan avgjøre dette.

En privatsak, vil nok mange mene, men tilhører man kongefamilien, kan man ikke regne med å bli anonymisert i en så delikat sak (Kong Harald er først i den senere tid blitt informert).

En annen 83-åring, Olav Thon, er nesten havnet i samme smørje.

En 53 år gammel mann hevder plutselig at Thon er hans far, noe Thon på det sterkeste benekter, men Oslo tingrett er kommet til at Thon må avgi DNA-test.

I tingrettens dom er Olav Thon anonymisert, og det kan vi forstå. Det bør ikke være fritt frem for enhver å påstå farskap for kjente mennesker, og automatisk da få den oppmerksomhet og offentlighet som følger disse personer. Noen kan bli fristet til å drive utpressing på et slikt grunnlag.

Oslo tingretts anonymisering var absolutt på sin plass.

Men deler av pressen brød seg ikke om dette. Både Dagbladet og TV 2/Nettavisen kunne stolt fortelle at den saksøkte milliardæren er Olav Thon. Den gifte og barnløse Thon.

Skulle DNA-testen vise (Thon har ikke anket dommen) at Thon helt urettmessig er plassert i en farskapssak, har pressen gjort Thon stor urett.

På denne bakgrunn er det nesten utrolig at store deler av presse-Norge mener det var galt av oss å navngi TV 2-reporteren Karianne Solbrække som angivelig har hatt et forhold til en terrormistenkt 29-åring, og hvor Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) etter sigende sitter på kompromitterende avlyttingsmateriale fra samtaler mellom disse to.

For det første er ikke den barkede krimreporteren en privat person som krever vern eller beskyttelse.

Hun er, rett og slett, en profilert offentlig person som er havnet i en meget delikat kriminalsak.

For det andre var hennes navn allerede offentliggjort på flere nettsteder, og hun var navngitt av en ansatt i TV 2.

I det øyeblikk TV 2 permitterer henne, og på denne måten innser alvoret, er det ingen grunn til anonymisering. Tvert i mot har allmennheten krav på å få vite hvilken TV 2-journalist som kan ha mistet all integritet.

Vi merker oss at Dagbladets nyansatte redaktør Anne Aasheim mener det var feil å navngi Karianne Solbrække, men pussig nok sier Aasheim intet om at Solbrække er gift med Dagbladet-journalisten Mark Berger.

Er det dette vi kaller laugsmentalitet?

Lederen av Pressens Faglige Utvalg, Per Edgar Kokkvold, har også raskt fortalt at det var galt å navngi Karianne Solbrække, og det må vel være tidenes forhåndsdømming i en sak som eventuelt kan havne som klagesak i nettopp PFU.

Men Olav Thon gir de faen i.