Swiss DeLuxe

Det første som slår oss idet vi kommer inn i dette myteomspunne hoteller, er at inngangspartiet er relativt lite og trangt. Det er liksom ikke helt hva vi har forestilt oss. Men idet vi blir tatt med inn i Le Grand Hall, hotellets legendariske lobby, forsvinner all tvil.
Det enorme rommet er dekorert på en ekstravagant, men klassisk måte. Samtidig gjør store vinduer med nydelig utsikt det ekstra trivelig å oppholde seg der.
– Dette er hotellets hjerte, forklarer PR-sjef Eva Reinecke og fortsetter:
– Mye av dekorasjonen i rommet er det faktisk tidligere gjester som har tatt med seg. Resultatet er et virvar av stilarter som er smeltet sammen gjennom mange tiår, og du kan føle at historien sitter i veggene. Tro det eller ei, flere av gjestene våre bor her hele vintersesongen, år etter år. Denne vinteren er det rundt 15 gjester som bor her permanent, sier Reinecke.

Det store, men tiltalende hotellet, har en over 110 år lang og fascinerende historie bak seg og er i dag medlem av den prestisjetunge hotellkjeden “The Leading Hotels of the World”. Det hele startet med at Casper Badrutt i 1883 kjøpte hotellet Beau Rivage. Deretter fikk han bygget det om. Det nye hotellet fikk navnet Palace Hotel og har fra 1896 lokket til seg vinterturister fra inn- og utland. Caspers far, Johannes Badrutt, hadde allerede lykkes i å tiltrekke sine første engelske turister til St. Moritz med blant annet ski, curling og verdens første akebane.
– Slik ble grunnlaget for den alpine vinterturismen i området skapt. Badrutt-familien og hotellet har gjennom årenes løp fortsatt å være innovative. I dag varmes for eksempel hotellet opp via et varmepumpesystem med vann fra innsjøen i St. Moritz, forklarer Reinecke.
Suksessformelen til hotellet later til å være nettopp dette. Å bevare det klassiske, i en kombinasjon med stadig fornyelse.
På 1930-tallet ble hotellet drevet videre av Hans Badrutt, Johannes’ barnebarn. Hotellets stamgjester hadde også dannet sin egen skiklubb som de kalte for Corviglia Ski Club. I 1967 ble tårnet, selve symbolet på hotellet, ødelagt i en brann. Et par år senere ble det restaurert, samtidig som Acapulco-komplekset (påbygg med svømmebasseng, treningssenter og restaurant) ble ferdigstilt.
– Corviglia Ski Club eksisterer den dag i dag. Få utenforstående vet hvem som egentlig er medlem, og klubben er utelukkende for de rike og berømte. Her kan du ikke melde deg inn på egen hånd. Du må bli anbefalt av personer som allerede er medlem, sier Reinecke.

Hotellet har totalt 159 rom. 38 av dem er suiter eller junior-suiter. Det er fire forskjellige rom-kategorier og syv forskjellige suiter. Prisen varierer fra 460 til 19.500 sveitserfranc pr. natt. Skal du bo på det beste og dyreste rommet, må du altså ut med i overkant av 100.000 kroner.
De mange sydvendte rommene har deilige store terrasser, med store solstoler, pledd og utsikt over innsjøen i St. Moritz. Vi kommenterer at vi med et glass vin og en god bok sannsynligvis ikke ville hatt store problemer med å nyte dagen fra terrassen.
– Da har dere skjønt hva Badrutt’s dreier seg om, her skal man kose seg, svarer Reinecke og fortsetter:
– Flertallet av gjestene våre bor her mellom 7 og 12 dager, og vi har mange familier innom. En typisk gjest har vært her mye som barn, så “forsvinner” hun i 10–15 år og kommer tilbake med sin nye familie, forklarer hun.
Bare for å gjøre det klart: Punger du ut for den spektakulære Hans Badrutt Suite, får du 280 kvadratmeter med blant annet to store soverom, italienske marmorbad, stue med piano, bibliotek og boblebad til fri disposisjon. Synes du dette blir i meste laget, kan du alltids snobbe ned med Helen Badrutt-suiten. Den er tilnærmet lik, men er på 250 kvadratmeter.
Da vi besøker hotellet, er det dessverre ingen mulighet til å se Hans Badrutt-suiten.
– Jeg skulle så gjerne tatt dere med dit. Den er helt fantastisk. Men heldigvis for oss er den utleid. Det er den stort sett gjennom hele vinteren, sier Reinecke.
Med alle rommene følger det 24-timers butler-service, gratis minibar og TV. Hotellet frakter deg selvfølgelig til og fra skibakken dersom du ønsker det. Når det gjelder transport til og fra den lokale flyplassen eller Zürich, har hotellet tre Rolls-Royce til disposisjon.
– Den eldste bilen ble kjøpt brukt, men den tidligere eieren var til gjengjeld britiske dronning Elizabeth, sier Reinecke.

De siste tiårene har Badrutt’s blitt påbygget ytterligere. I dag er hotellet totalrenovert, og driften er faset ut til Rosewood Hotels & Resorts, men Badrutt-familien sitter fortsatt på eiersiden.
Hotellpersonalet består av 530 personer under vintersesongen (mot 250 om sommeren), men det er langt fra bare resepsjonister og pikkoloer. Hotellet har flere restauranter, barer og St. Moritz’ mest fasjonable utested: King’s Club.
Ulike internasjonale DJs gjester klubben jevnlig og holder musikken gående så lenge du orker å danse.
– Under nyttårsfeieringen var det for eksempel et tyvetalls gjester som holdt det gående til klokken ti neste morgen, forteller PR-sjefen.
Skal du ut og clubbe i St. Moritz, er dette stedet. Du behøver ikke jakke, men man skal kle seg normalt pent. Klubben har store vinduer inn mot restauranten Le Bistro. Har du behov for en røyk eller bare ønsker å roe ned, kan du snike deg ut hit.
Le Restaurant er flaggskipet blant hotellets mange restauranter. Settingen er som resten av hotellet, spektakulær, men klassisk. For å nyte alt det franske og internasjonale kjøkkenet har å by på, krever hotellet at du ifører deg en jakke. Menyen skiftes daglig. Et musikalsk ensemble underholder om kvelden, mens en harpist sørger for at frokosten sklir behagelig ned hver morgen.
Så til det morsomste poenget. Bordene nærmest vinduet og inngangen til restauranten vil du aldri få lov til å sitte ved. Disse er forbeholdt stamgjestene, som har sitt faste bord, sin faste plass og sin faste servitør.
– Tidligere var det slik at jo lenger ned og vekk fra vinduet du satt, jo mindre viktig var du. I dag er selvfølgelig dette annerledes, men de første fire–fem radene med bord vil vanlige betalende gjester aldri få lov til å sitte ved, sier Reinecke.
En annen restaurant som er verdt å nevne er japansk-inspirerte Nobu. Den er under ledelse av verdensberømte kokken Nobuyuki Matsuhisa og er kun åpen i vintersesongen. Stilen her er mer innovativ og trendy sammenlignet med Le Restaurant. På menyen finner du blant annet retter som Black Cod with Miso og New Style Sashimi.
Den mest populære restauranten blant hotellets gjester er, tro det eller ei, en pizzarestaurant. Chesa Veglia fra 1658 er et av de eldste husene i St. Moritz og ligger vis-à-vis hovedinngangen til hotellet. Her finner du tre restauranter og to barer. Man kan stikke innom for et glass vin eller en kopp kaffe, men det anbefales på det sterkeste å prøve pizzaen.
Etter omvisningen er vi tilbake i den store lobbyen. – Før vi spiser middag, tar vi en drink her i lobbyen. Slik får dere en bedre følelse av hvordan det er å være gjest på hotellet, sier Reinecke.
En servitør med hvite hansker tar imot bestillingen. Ikke lenge etter er han tilbake med et par duggfriske drinker og litt snacks. Vi synker stadig lenger ned i de behagelige gamle lenestolene. Å betrakte alle menneskene som sitter rundt oss er en hobby i seg selv.

Hotellet, som for øvrig er stengt på høsten og våren, er så spekket med små finurlige detaljer, bilder og utstillinger at vi gjerne skulle hatt lengre tid til å se oss om. For her finnes også helsestudio med personlig trener, et flott spa, innendørs og utendørs svømmebasseng, boblebad, badstue og dampbad, tennisbane, skøytebane, skiskole, skiutleie og egne personlige profesjonelle sportstrenere som kan lære deg blant annet golf- og langrennsteknikk.
Vi kan ikke gjøre annet enn å lene oss tilbake i stolen og konstatere at vi har det svært behagelig. Vi er temmelige sikre på at vi skulle klart å bo her en vinter eller to.

For mer informasjon se:
www.badruttspalace.com