Vestlige selskaper som har fortsatt sin virksomhet i Russland har generert overskudd på milliarder av dollar siden invasjonen av Ukraina, skriver Financial Times, og viser til tall hentet inn av Kyiv School of Economics (KSE) fra blant annet det russiske selskapsregisteret.
Konsern fra det Kreml karakteriserer som «uvennlige» land sto ifølge KSE-tallene for hele 18 av 20 milliarder dollar i rapporterte overskudd og 199 av 217 milliarder dollar i rapporterte inntekter for 2022.
– Tallene kan ha økt betydelig siden da, selv om det ikke er mulig å vurdere nøyaktig hvor mye, siden de fleste internasjonale selskaper som opererer i Russland bare offentliggjør sine lokale resultater årlig, sier KSEs viseutviklingsdirektør Andrii Onopriienko.
Utbytteforbud i fjor
Lokal inntjening i eksempelvis BP og Citigroup har vært låst i Russland siden et utbytteforbud for selskaper fra «uvennlige» land som USA, Storbritannia og EU ble innført i fjor. Utbyttereglene ble lempet i august, men det russiske finansdepartementet formaliserte ifølge avisen samtidig et rammeverk for «gode» og «slemme» selskaper – Kremls kategorisering av dem som vil forlate landet.
– Titalls milliarder dollar er låst i Russland. Og det er ingen måte å få dem ut på, sier konsernsjefen i et stort selskap hjemmehørende i et land ikke utpekt som «uvennlig.»
Blant selskaper fra «uvennlige» land tjente den østerrikske banken Raiffeisen mest med 2 milliarder dollar i fjor, foran amerikanske Philip Morris og PepsiCo på henholdsvis 775 og 718 millioner dollar. Svenske Scania var på topp blant selskaper som siden har forlatt landet, med et overskudd på 621 millioner dollar.
Mulig pressmiddel?
De innelåste overskuddene kommer på toppen av kostnadene vestlige virksomheter allerede har tatt etter at president Vladimir Putin gikk inn i Ukraina. Financial Times skrev i august at europeiske selskaper har meldt inn nedskrivninger og tap på minst 100 milliarder euro siden februar i fjor.
– Offisielle russiske tjenestepersoner har ennå ikke presentert en klar strategi for håndtering av frossede midler, sier forsker Aleksandra Prokopenko i Berlin-baserte Carnegie Russia Eurasia Center.
– Men tatt i betraktning utenlandske selskapers sterke ønske om å hente tilbake utbytter, vil Russland trolig vurdere å bruke dem som pressmiddel – eksempelvis for å få vestlige myndigheter til å oppheve frysingen av russiske midler, legger hun til overfor avisen.
