Men ifølge en talsperson for EU-parlamentet trenger ikke norske drikkevareprodusenter uroe seg for panteordningen.
– EUs mål er ikke å ødelegge for systemer som fungerer, beroliger vedkommende overfor NTB.
Senere onsdag vil den nye emballasjeforordningen etter alle solemerker bli vedtatt av EU-parlamentet. Da gjenstår bare en formell godkjenning i EUs ministerråd før forordningen trer i kraft.
Næringslivet bekymret
Den siste tiden har både næringslivet og politikere uttrykt sterk bekymring for at de nye EU-reglene vil innebære at norske plastflaskeprodusenter må gå tilbake til god, gammeldags flaskevask.
Den nye forordningen stiller nemlig krav til såkalt ombruk av ti prosent av drikkeemballasje som sendes ut på markedet.
Dette er noe man i Norge har gått bort fra de siste 10–15 årene. I stedet presses plastflasker og bokser sammen, før materialet sendes til gjenvinning.
Å bygge opp en ombruksordning i tillegg, ville koste store summer i ombygging og betydd økte utslipp i form av vask og transport.
Kan få unntak
Men ifølge EU-parlamentets talsperson gjelder ikke de nye reglene dersom man innen 2026 kan dokumentere at 80 prosent av flasker og bokser blir samlet inn.
– De blir ikke nødt til å sette opp et retursystem for ombruk dersom de kan demonstrere at nåværende praksis er bra nok for å nå målet, sier talspersonen.
I Norge er returandelen på den vanligste formen for brusflasker, såkalte PET-flasker, allerede oppe i 97 prosent, ifølge NHO.
Der er man likevel fortsatt usikre på hva det nye regelverket vil innebære. Det store spørsmålet er om kravet til ombruk likevel vil gjelde.
Ikke vurdert konsekvensene
– Vi jobber med å finne ut hva regelverket betyr, sier leder for NHOs Brussel-kontor Anne Margrethe Lund til NTB.
Regjeringen tar på sin side imot den nye forordningen med stor ro.
– I all hovedsak vil det norske pantesystemet bestå, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til NTB.
– Men nøyaktig hvordan vi skal gjennomføre ombrukskravet, må vi komme tilbake til. Men jeg er sikker på at vi kommer til å finne en god løsning, sier han.
Etter det NTB kjenner til, har norske myndigheter ennå ikke vurdert konsekvensene av eller mulighetene for unntak fra direktivet.
Nei til engangsemballasje
En annen del av forordningen vil imidlertid bli høyst merkbar for forbrukerne framover.
Fra 2030 blir det nemlig forbudt å servere mat i engangsemballasje på restauranter og kafeer.
Hensikten er å redusere søppelberget fra for eksempel fast food-restauranter. Forordningen skal også sikre at langt mer av plasten og papiret i emballasjen blir samlet inn og gjenbrukt.
Forordningen omfatter også engangsplast rundt matvarer som grønnsaker, samt engangsporsjoner av sauser, sukker, krydder og melk, og miniatyrvarianter av toalettartikler og plastforsegling av bagasje.
Gradvise kutt
I 2018 hadde emballasjeindustrien en omsetning på rundt 355 milliarder euro. Samtidig økte mengden emballasjeavfall fra 66 millioner tonn i 2009 til 85 millioner tonn i 2021.
I 2021 genererte hver europeer 188,7 kilo avfall fra emballasje. Uten tiltak ville dette ha økt til 209 kilo i 2030.
Den nye forordningen legger opp til at mengden avfall skal kuttes med 5 prosent innen 2030 fra 2018-nivået. Dette skal øke til 10 prosent i 2035 og 15 prosent i 2040.
Forordningen er EØS-relevant, og Norge har innført tidligere EU-lovverk på dette området.
(NTB)
