Ved utgangen av første kvartal 2024 utgjorde nordmenns samlede forbruksgjeld på 161,6 milliarder kroner. Det er 8,1 milliarder kroner høyere enn ett år tidligere, kommer det frem av en fersk rapport fra Finanstilsynet.
Den rentebærende delen av gjelden økte med 3,7 milliarder, mens volumet av ikke-rentebærende gjeld økte med 4,4 milliarder. Veksten i ikke-rentebærende gjeld kan knyttes til økt bruk av rammekreditter som nedbetales før forfall, heter det i rapporten. Rammekreditter er her definert som kredittkortrammer og usikrede rammelån.
Andelen låntagere registrert med flere enn fem kreditter i sitt navn har sunket det siste året til 4,6 prosent ved utgangen av mars. Denne gruppen står for 38,8 prosent av samlet benyttet kredit.
Til inkasso
Også andelen som ikke kan betale gjelden øker. Ved utgangen av 2023 hadde 18 inkassoselskaper 653.000 saker knyttet til forbruksgjeld til inndrivelse, en økning på 17.300, eller 2,7 prosent.
Nesten en fjerdedel av den rentebærende forbruksgjelden blant nordmenn ligger i foretak som kjøper porteføljer av misligholdte lån fra banker, og denne andelen har økt markert de siste årene, men har vært relativt stabil det siste året.
