For uten riktig mat og drikke, duger definitivt OL-helten ikke. Maten er én av
flere faktorer som bidrar i den velsmurte, norske idrettsmaskinen. Derfor
blir ernæring bare viktigere og viktigere for hvert år som går.
– Forskjellen i energiforbruk er enorm mellom en hopper og en langrennsløper.
Derfor er behovene for type mat og mengde svært varierende fra utøver til
utøver i troppen. Men felles for dem alle er antallet måltider: Fire hoved-
og ett til tre mellommåltider er vår anbefaling, sier fagansvarlig Christine
Helle (44) ved ernæringsavdelingen i Olympiatoppen.
I Norges 2010-tropp er det ett tilfelle av glutenintoleranse og flere med
andre intoleranse som fiske- og nøtteintoleranse. Disse får tilpasset sine
måltider deretter.
– Dessuten er det utfordringer når konkurransenervene begynner å ta over og
utøverne mister både lysten og evnen til å ta til seg mat. Det løser vi ofte
med flytende måltider, men det hjelper å ha spist godt kvelden i forveien.
Det er ikke bare hva man spiser gjennom 16 OL-dager som betyr noe. Enda
viktigere er hva man putter i seg de 349 øvrige dagene i året.
I Vancouver-OL stiller Olympiatoppen med fire kokker, to ernæringsfysiologer i
tillegg til tre bakere. Og for å distribuere ut kilovis med medbrakte
matvarer fra Norge, er det en egen logistikkansvarlig.