Italienernes lange marsj er et skirenn for de som kan stake fort og lenge på
ski. I fjor lanserte imidlertid arrangøren av Marcialonga en ny konkurranse
med 2.500 euro i premiepotten, hvorav 1.700 tilfaller beste mann opp bakken,
mens 800 tilfaller beste kvinne.
Vinneren er den raskeste løperen til å forsere de siste 2,8 kilometerne av
Marcialonga. Distansen er ikke tilfeldig valgt, men utgjør avstanden fra
bunnen av den siste bakken og alle de 200 høydemeterne opp til mål på torget
i Cavalese.
Smøre eller ikke smøre?
Konkurransens navn, "One Way Climb", refererer til en stigning der
det kun skal gå én vei. Hensikten er at man skal ta ut sine aller siste
krefter opp bakken.
Den bratte bakken skiller seg vesentlig fra den øvrige traseen i Marcialonga,
som er lang og flat. I tillegg ligger bakken solvendt, mens mye av den
øvrige løypen går i skyggen. For eliteløperne er det sjelden tema å ta seg
tid til å smøre i bunnen av bakken for å få feste opp. Da handler det om å
stake bratt oppover etter at man allerede har staket flatt i 67 kilometer.
For mosjonistene gjelder det å vippe opp skiene slik at arrangøren raskt kan
legge på riktig smurning. Dermed kan man ta fatt på bakken med feste under
skiene.
Klatre-Rezac
I fjor var det Jerry Ahrlin som vant Marcialonga foran Oskar Svärd og
Stanislav Rezac. Men Ahrlin var langt fra den raskeste opp bakken til
Cavalese. Faktisk var han hele 40 sekunder bak den raskeste, Stanislav
Rezac.
Rezac løp bakken på ni minutter og 18 sekunder. Jørgen Aukland var beste
nordmann opp bakken med tiden 9.43. Anders Aukland tapte mer enn et minutt
til Rezac i bakken og ble dessuten passert av en annen nordmann, Svein Tore
Sinnes.
Bare de 40 løperne som er rangert i rennet er med i kampen om premiepotten.
Det betyr likevel ikke at man ikke kan forsøke å konkurrere med de beste opp
bakken hvis stavbrekk, dårlig glid eller andre uhell har gjort at
Marcialongaresultatet ikke blir som man hadde håpet.
FØLG
HEGNARSPREK PÅ FACEBOOK HER!