Trygve Hegnar er bekymret og tilsynelatende skuffet over at jeg før jul innførte en kampanje hvor vi solgte månedskort til 499 kroner i Oslo.
Jeg lurer på om finansmannen Hegnar at skjønt at et kommunalt eid kollektivselskap ikke er til for å tjene penger, men for å sikre at folk kommer seg raskt dit de skal uten at byen kveles av trafikk.
Kampanjen er en kjempesuksess, også økonomisk. Vi delte ut rabatter for 57 millioner kroner, og tjente inn igjen 40 millioner kroner på mersalg.
For hver krone kommunen brukte på dette, ble altså 3 kroner spart for byens innbyggere. Jeg vet om mange som synes det var kjærkomment med noen ekstra hundrelapper å rutte med i den tiden vi er inne i nå.
Kollektivandelen nådde 40 prosent i desember, for første gang siden pandemien startet, noe som også var hovedformålet med kampanjen.
Det er rimelig å anta at flere av disse fortsatte å reise kollektivt også etter at kampanjen var over – slik at Ruter på sikt sitter igjen med økte inntekter. Selv en finansmann må jo synes det er gledelig.
Når flere kjøper månedskort, kan flere legge om egne reisevaner og heller reise kollektivt til jobb. Det gir mindre kø, renere luft, mindre støy og forurensing, samt tryggere skole- og sykkelveier. Det ligger en potensielt stor samfunnsnyttig gevinst over tid. Ikke alt kan måles i penger.
En moderne by er ikke en by der også de fattige kjører bil, men der selv de rike reiser kollektivt Enrique Penalosa, tidligere ordfører i Bogota, sitert av Sirin Stav (MDG)
Samtidig fikk Ruter ny innsikt som kommer godt med når vi skal jobbe med å gjøre kollektivtransporten enda bedre og billigere fremover.
Hegnars drøm ser ut til å være at offentlige tjenester – som kollektivtransport – skal prises ut fra hvordan man kan maksimere inntektene ved å strekke folks betalingsvillighet så langt som mulig. Lave egenandeler på legebesøk er også subsidiering av de som kunne betalt mer. Med samme logikk, mener Hegnar at prisen for et legebesøk bør holdes høy fordi mange kan betale den?
Jeg mener nei. Så bør heller skatt betales etter evne, og brukes til å finansiere offentlige tjenester, som kollektivtilbudet, til så lav pris som mulig.
Det er oppsiktsvekkende hvordan de samme som tar til orde for å redusere folks skatteregning plutselig ser det som et problem når det er billettregningen som reduseres. Dette til tross for at vi vet at de som har minst å rutte med er mest avhengig av kollektivtilbudet.
Kampanjen ga også 2–3 prosents økning i passasjertallene. Det er ikke småtterier - det tilsvarer en million reiser i kampanjeperioden! Kampanjen fikk også 30.000 personer til å erstatte bilreiser med kollektivreiser.
Det er dessuten god fordelingspolitikk å ta en lavere pris fra dem som reiser kollektivt. Derfor innfører vi i april den nye billetten Reis, som gir inntil 40 prosents rabatt på enkeltreiser, og derfor vil jeg gå til valg på at månedskort også bør kuttes med 40 prosent på fast basis.
For å avslutte med ordene til tidligere ordfører i Colombias hovedstad, Enrique Penalosa: «En moderne by er ikke en by der også de fattige kjører bil, men der selv de rike reiser kollektivt.»
Sirin Stav (MDG)
Miljøbyråd i Oslo
