Børs og finans

Elisabeth Holvik frykter subprime-reprise

Elisabeth Holvik er ikke optimist.

Elisabeth Holvik. Foto: Are Haram/Finansavisen.

Artikkel av: Odd Steinar Parr
1. februar 2016 - 14.23

I sin seneste månedsrapport konstaterer sjeføkonom Elisabeth Holvik at norsk økonomi vokser sakte, med en arbeidsledighet som stiger.

- I 2008 ble vi reddet av at oljeprisen raskt spratt opp igjen, og at Norges Bank kunne kutte renten kraftig. Nå er det mer krevende å finne gode virkemidler for å stimulere økonomien. Få tror at oljeprisen vil stige til høye nivå på en god stund. En svak kronekurs er en god hjelp i omstillingen av norsk økonomi. Men, til tross for svak kronekurs virker norske bedrifter avventende til å investere, skriver hun.

Fire bremseklosser
Holvik tror særlig fire forhold bremser investeringsviljen.

- Før det første er det ikke sikkert at valutakursen vil være vedvarende svak. For det andre har usikkerheten økt i finansmarkedene. Rentene stiger for alt som ikke er helt sikkert. Det vil gjøre det dyrere også for norske bedrifter og norske banker å få lån, forklarer han.

- For det tredje ser veksten i våre eksportmarkeder svake ut. Forventninger til vekst og fremtidige rentehevinger er kraftig nedjustert i år som følge av svake vekstutsikter. For det fjerde har vi høy gjeld og usikkerhet om skattereformen. Formuesskatt på arbeidende kapital reduserer investerings- og risikoviljen, siden norske eiere må betale formuesskatten selv om bedriften går med underskudd, fortsetter sjeføkonomen.

- Neppe rentehopp i USA i år
Samtidig bremser veksten i USA, der Federal Reserve har varslet flere renteøkninger.

- Men vi tviler på at renten vil bli satt opp i USA i år. Japan har kuttet renten til negativt, og oppfordrer Kina til å innføre kapitalkontroll for å bremse kapitalutgangen fra landet. Mange råvareeksporterende land sliter, og risikoen for en gjeldskrise i fremvoksende økonomier øker. Det er økt geopolitisk usikkerhet, og en ser klare tegn til at handel mellom land vokser mindre enn før, og proteksjonisme øker, skriver Holvik.

Det er ifølge sjeføkonomen dårlig nytt for en liten åpen økonomi, som den norske.

Enorm «kvasi-statsgjeld»
Holvik tar videre for seg blant annet den stadig sterkere kapitalutgangen fra Kina og andre fremvoksende økonomier.

- Som følge av økt risiko og svakere valutakurser, stiger renten på gjeld til både stater og selskaper i fremvoksende økonomier kraftig. Lån som har en rente som 7-10 prosentpoeng høyere enn renten på en amerikansk statsobligasjon med lik løpetid antas å være stresset («stressed»), mens de som har en rente høyere enn 10 prosentpoeng over tilsvarende amerikansk statsobligasjon betegnes som «distressed», skriver hun.

Ifølge en analyse fra ICBC Standard Bank er volumet av «stressed» og «distressed» obligasjoner i fremvoksende økonomier nå rundt 221 milliarder dollar, noe som er over toppnivået under krisen i 2008 (på 213 milliarder dollar) for denne type lån.

- Ifølge Institute of International Finance er kapitalutgangen fra Kina og andre fremvoksende økonomier mye verre enn estimert. I 2015 ble rundt 760 milliarder dollar flyttet ut av fremvoksende økonomier. Det har kommet frem av mange land har fått statseide selskaper til å ta opp gjeld for på den måten å kamuflere den reelle gjeldsbyrden i de fremvoksende økonomier.

- Dette er typisk delstater i Kina og oljeselskaper i Brasil. Ifølge tall fra JP Morgan har denne type kvasi-statsgjeld økt til 840 milliarder dollar. Til sammenligning er den offisielle statsgjelden i fremvoksende økonomier på 750 milliarder dollar, fortsetter Holvik.

- Kan få subprime-reprise
Ifølge sjeføkonomen har noe av kapitalutgangen fra Kina vært selskaper som har betalt ned dollargjeld i forventning om svakere kinesisk valuta.

- Dette har bedret disse selskapenes balanser. Hovedbildet er imidlertid at selskapene lider under høy utenlandsgjeld. Kredittratingbyråer har nedgradert store selskaper i fremvoksende økonomier som Petrobras i Brasil og Gazprom i Russland, og det er derfor ventet at volumet på stressede lån i fremvoksende økonomier vil stige videre i år, skriver hun videre.

Vi kan ifølge Holvik dermed få en reprise av sub-prime krisen i obligasjonsmarkedet i fremvoksende økonomier.

- Det vil kunne ramme også Norge, i og med at vi er en råvareeksportør og ofte har blitt rammet av generell «risk off» i markedet. Med strengere reguleringer vil banker ha mindre kapasitet til å fungere som en støtpute ved et nedsalg i slike obligasjoner, og markedsreaksjonene kan derfor bli svært kraftige, fortsetter Sparebank 1 Gruppens sjeføkonom.