Børs og finans

Slik kræsjtester du dine aksjer

Tre eksperter gir råd om hvordan du vurderer og begrenser hvor sårbar din portefølje vil være i perioder med markedsturbulens.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Artikkel av: Thomas Hilmersen
24. februar 2018 - 11.58

(Finansavisen): Mange investorer er blitt negativt overrasket de seneste ukene, i det både aksjer, råvarer og mange obligasjoner har falt i verdi. Men dersom tradisjonell diversifisering ikke fungerer for å dempe svingningene, hvordan kan du bedømme hvor risikabel din portefølje er? Og hva kan du foreta deg for å gjøre den mer stabil? Vi spør tre eksperter.

Regn med kraftige fall

– For å få en ide om hvor stor din nedside er, kan du legge inn kursutviklingen for finansmarkedene for en lang periode og så beregne hva som ville ha skjedd med din portefølje, svarer investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management.

– Du burde ha avkastningstall som minst går tilbake til 90-tallet og se på hva som skjer i de ekstreme periodene, som under finanskrisen og IT-boomen.
Næss påpeker at denne typen hendelser må tas med i betraktningen, ettersom vi sannsynligvis vil få andre typer ekstreme hendelser i fremtiden.

Husk å ha «tørt krutt»

– For å finne et passende langsiktig risikonivå, legger du inn et scenario som for eksempel finanskrisen, fortsetter Næss.

– Dersom du må påregne å selge deg ned i aksjer etter en sånn periode, har du for høy risiko i porteføljen.

Investeringsdirektøren anbefaler at man bygger opp ekstra kontantreserver, mens markedene er rolige og pilene peker oppover, slik at man har «krutt» til å kjøpe, etter betydelige kursfall.

Best å være «glemsk»

– Hvilke aksjer selger du først; de som har steget mye, eller de som har falt?

– Selv har jeg en tendens til å selge vinnerne og beholde taperne, svarer Næss.

– Det skyldes at dersom selskapets utvikling har vært som ventet, så vil taperne typisk ha blitt lavere priset, mens vinnerne er blitt dyrere og dermed mindre attraktive.

Næss mener det likevel er smart å være «glemsk» og ikke henge seg opp i hvor mye man betalte for en investering; det som teller er hvorvidt den er god, basert på dagens prising og utsikter.

Investeringsøkonom Tom Hauglund i Nordnet er uenig.

– En av de viktigste tingene jeg har lært meg i aksjemarkedet er å kjøpe vinnerne og selge taperne, sier han.

– Vinnerne går mer opp, og taperne går lenger ned.

Fraråder bear-produkter

– Burde man eventuelt redusere nedsiden ved å bruke opsjonsstrategier eller bear-produkter?

– Absolutt ikke, ettersom den eneste grunnen til at du kan få avkastning i aksjemarkedet er at du påtar deg risiko, erklærer Næss.

– Det å kjøpe aksjer og samtidig sikre deg med put-opsjoner høres bra ut, men det du i realiteten gjør er å sitte i kontanter og kjøpe altfor dyre løsninger som fjerner oppsiden.

Han mener den beste beskyttelsen mot kraftige børsfall er å satse på selskaper som er attraktivt priset og tjener penger også i lavkonjunkturer.

Et eksempel er Sparebanken Vest, ifølge Næss. Grunnfondsbevisene falt i verdi i begynnelsen av måneden, til tross for bankens stabile inntjening og høye utbytter.

Nesten gratis sikring

– Hvordan styrer du eventuelt valutarisiko?

– Valutasikring koster nesten ikke noe i etablerte markeder, så lenge du sikrer hovedvalutaene og ikke stresser med å få det 100 prosent korrekt, sier Næss.

– I andre markeder kan sikringen være dyr, så der anbefaler jeg å være usikret.

Investeringsdirektøren opplyser at sikring over perioder på 15-20 år ikke har gitt meravkastning, ettersom valutakursene har en tendens til å svinge rundt en snittverdi.

Imidlertid er utslagene ofte store på kort og mellomlang sikt. For tiden er kronekursen svak mot flere valutaer, så Næss mener det kan være fornuftig å sikre investeringer i internasjonale aksjefond.

Gull er en støtdemper

– Er gull og statsobligasjoner «trygge havner»?

– Gull er ofte en god støtdemper i porteføljen, ettersom korrelasjonen er lav med globale aksjer, svarer aksjesjef Hans Thrane Nielsen i Storebrand Kapitalforvaltning.

– Dessuten er statsobligasjoner ofte negativt korrelert med aksjer i urolige markeder, idet kapitalstrømmene skifter ut av aksjer og senker de lange rentene.

Hauglund i Nordnet mener uansett at «det enkle er ofte det beste»: Hans erfaring er at forsøk på valutasikring og short-posisjoner ofte forvirrer mer enn de fungerer.

– Mitt råd er å ta ned eksponeringen, i stedet for å surre for mye med kompliserte strategier, oppsummerer han.