Børs og finans

Den «magiske» 3-prosentgrensen

Tirsdag denne uken bikket den tiårige, amerikanske statsobligasjonsrenten 3 prosent for første gang siden 2014. Ifølge CMC Markets' Henrik Sommerfelt økes dermed også avkastningskravet til alle andre investeringer.

Henrik Sommerfelt, CMC Markets. Foto: Selskapet

Henrik Sommerfelt, CMC Markets. Foto: Selskapet

Artikkel av: Siri Knutsen Vosgraff
29. april 2018 - 10.03

USAs statsobligasjoner er verdens mest likvide verdipapir og anses for å være en «risikofri» investering, skriver CMC Markets-topp Henrik Sommerfelt i en markedskommentar.

- Dette er viktig fordi den tiårige, amerikanske statsobligasjonsrenten fungerer som en global referanserente for langsiktig lån. Når den risikofrie avkastningen går opp, økes også avkastningskravet til andre plasseringer med mer risiko. Dette innebærer at selskap, myndigheter, huseiere, studenter og private investorer må betale mer for sine langsiktige lån. Potensielt vil dette resultere i mindre investeringslyst og svekket økonomisk vekst, påpeker Sommerfelt.

Han mener dette kan gå hardt ut over børsene av to årsaker.

- For det første vil generelt svekket investeringslyst gå direkte utover de børsnoterte selskapenes inntjeningsprognoser og verdsettelse, og for det andre øker avkastningskravet til å ha pengene i aksjer når man kan få mer i rentemarkedet.

- Dette så vi konturene av tidlig i februar i år, da stigende lange renter utløste frykt og rekordstort dagsfall på industriindeksen Dow Jones i USA, påpeker Sommerfelt.

Kun to ganger

Siden 2011 har tiåringen bikket 3 prosent kun ved to anledninger, én i 2013 og én i 2014, men så blitt presset tilbake etter hvert som etterspørselen etter rentepapirer økte.

- Når etterspørselen etter et rentepapirer går opp øker også prisen, noe som presser de lange rentene (avkastningen på verdipapiret) ned. 3-prosentgrensen har derfor av flere blitt trukket frem som en psykologisk grense, der et brudd på 3,05 prosent, sist nådd i 2011, kan bety at vi går en tid med høyere renter i møte, skriver Sommerfelt.

Så, hva skjer fremover?

En rapport fra Bloomberg viser at konsensus blant 56 analytikere er at de lange rentene har beveget seg langt allerede, og at det ligger en forventing om at tiårsrenten vil ligge innen 25 basispunkter fra 3 prosent ved utgangen av året.

- De største pessimistene argumenterer for at vi venter oss en periode med sterk inflasjon og rentene vil stige ytterligere. Optimistene taler for at FED nærmer seg et tak for hvor mange rentehevinger de kan innføre før det blir et stort problem for et amerikansk marked med svært høy gjeldsgrad, skriver Sommerfelt.

- Tradere venter spente på Jerome Powells annonsering av FEDs rentebeslutning kommende onsdag, påpeker han.

I Norge avholder Norges Bank rentemøte og offentliggjør sin beslutning om styringsrenten torsdag kl 10.