Børs og finans

Norsk kryptoguru slapp unna skatt

IOTA-gründer David Sønstebø (29) eier «inntil 0,8 prosent» av valutaen som var verdt 80 milliarder kroner ved årsskiftet.

Foto: Wit Olszewski / Shutterstock / NTB scanpix.

Foto: Wit Olszewski / Shutterstock / NTB scanpix.

Artikkel av:  Redaksjonen
25. september 2018 - 11.33

(Finansavisen): David Sønstebø fra Kongsberg er en av fire grunnleggere av kryptovalutaen IOTA som i desember 2017 ble verdsatt til 127 milliarder kroner.

- Det eneste jeg kan si er at ingen av grunnleggerne eier mer enn 0,8 prosent, svarte Sønstebø på spørsmål fra DN om hvor mye han selv eide i valutaen.

Ergo satt han selv på verdier for inntil én milliard kroner. Da 31. desember kom, hadde kryptovalutaen falt noe i kurs og markedsverdien var rundt 80 milliarder kroner. Sønstebøs andel var da inntil 640 millioner kroner. På dette tidspunktet var IOTA den fjerde mest verdifulle kryptovaluten i verden, kun slått av Bitcoin, Ethereum og XRP, skriver Finansavisen. 

Slapp skatt

Dermed skulle en vente et solid hopp i Sønstebøs formue for 2017. Men ligningstall avisen har hentet fra kredittopplysningsselskapet Creditsafe viser en formue på 278.980 kroner for kryptovaluta-gründeren.

Med nettoformue på 278.980 kroner var han langt unna å komme i posisjon til formuesskatt, som er 0,85 prosent av nettoformue over 1,48 millioner kroner. 0,85 prosent av 640 millioner kroner ville utgjort 5,4 millioner kroner i formuesskatt.

- Eierskapet av IOTA ble ikke overført før i 2018. Det gjaldt flere hundre mennesker. Alt jeg eier i IOTA kommer først på årets selvangivelse, forklarer Sønstebø til avisen.

«Eide» ikke verdiene

Dette fikk han godtatt av skattemyndighetene. Før lå verdiene i en «non-profit»-stiftelse i Tyskland. Overføringen gjelder selve IOTA-myntene (tokens) og ikke rettighetshavernes andel av stiftelsen. 

Advokat Hans Kristian Nygaard i KPMG bekrefter at man kan «slippe unna»:

«Som hovedregel skal en skattyter føre opp alle kryptovaluta en eier ved utgangen av inntektsåret i skattemeldingen. Men hvis en ikke anses som eier av kryptovalutaen fordi eiendomsretten til kryptovalutaen er en betinget eiendomsrett, for eksempel ikke minet ennå – eller at den kryptovalutaen som er minet reelt sett er eid av andre, så er det ikke formuesskatteplikt. Det er også viktige nyanser om kryptovalutaen er eid av en stiftelse eller et nystiftet selskap», skriver Nygaard i en epost til Finansavisen.

Skatteetaten kommenterer ikke enkeltsaker, men seksjonssjef Astrid Dugstad Tveter i etatens rettsavdeling skriver i en epost til avisen at «Hvorvidt vedkommende er reell eier av et formuesobjekt må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, basert på alle relevante momenter som kan kaste lys over eierskapet», og at det ikke finnes noen muligheter for å utsette eller skyve på formuebeskatning av kryptovaluta.