Børs og finans

Statsbudsjettet 2019

Andreassens to store uenigheter

I sum mener Eika-økonom Jan L. Andreassen statsbudsjettet er tilpasset en økonomi som ventes å være usedvanlig sterk i 2019. 

Jan L. Andreassen. Foto: Iván Kverme/Finansavisen

Jan L. Andreassen. Foto: Iván Kverme/Finansavisen

Artikkel av: Marianne Løland Skarsgård
8. oktober 2018 - 12.54

«Regjeringen har lagt frem et budsjett som på ingen måte frir til velgerne foran kommunevalget i 2019», kommenterer sjeføkonom i Eika Gruppen Jan Andreassen i et ferskt blogginnlegg.

Grunnen til at budsjettet holdes stramt er at regjeringen tror norsk økonomi er i en veldefinert høykonjunktur.

«Statsbudsjettet bør da innrettes på å dempe den økonomiske veksten, slik at en eventuell renteoppgang blir minimal», skriver Andreassen.

Han peker på at den økonomiske veksten neste år antas å tilta og BNP veksten når usedvanlig høye 2,7 prosent, til tross for at departementet føler seg tvunget til å kutte årets vekstanslag.

«Tar Finansdepartementet nok en gang feil på vurderingen av hvor vi er i konjunktursykelen, da er imidlertid budsjettet altfor stramt», mener Andreassen.

To uenigheter

Eika-økonomen har to store uenigheter med budsjettets konjunkturvurderinger. Det ene er internasjonal økonomi som Finansdepartementet og Norges Bank friskmelder, men som ifølge Andreassen trolig passerte konjunkturtoppen nå i høst.

Han viser til at de amerikanske rentehevinger demper den økonomiske veksten i USA, men har en sterkere effekt i sårbare fremvoksende økonomier som sliter med høy gjeld i utenlandsk valuta.

«Argentina, Brasil, Tyrkia, Indonesia, India og Sør-Afrika må alle se en dramatisk bedring i sin handelsbalanse ved å strupe importen. De utgjør bare om lag en sjettedel av verdensøkonomien, men har løpende underskudd i utenrikshandelen på hele 200 milliarder dollar per år. Et underskudd som blir stadig tyngre å bære nå som dollarrentene stiger», skriver han i innlegget.

Videre peker han på at EU sliter med uro rundt Middelhavet, med Italias ustabile finanser som den største usikkerhet.

«Det største usikkerhetsmoment er imidlertid Nord-Øst Asia (Kina, Taiwan, Hong Kong Korea og Japan), som i dag er verdens industrielle arnested, og utgjør en fjerdedel av verdensøkonomien. Handelskrigen mellom Kina og USA vil over tid prege hele regionen og dempe investeringslysten i næringslivet, noe som i sin tur demper den økonomiske veksten globalt», heter det fra Andreassen.

Boligmarkedet

Her hjemme er det nedkjøling av boligmarkedet som er annerledes i sjeføkonomens analyser enn hos de store analysemiljøene.

«Boligbyggingen er trolig for nedadgående, noe jeg er i stuss på at ikke de store analysemiljøene klarer å se. Boligbyggingen har vært fallende i hele år, uten at antall nye boliger for salg går ned. Nå som selv boligbyggere tror prisene på nye boliger må ned, er det ingen grunn for kjøpere å ha hastverk», mener Andreassen.

Han mener nye store fall i boliginvesteringene også må til for å tilpasse nybyggingene til en befolkningsvekst som svinner hen. Fortsatt bygger vi om lag det dobbelte av det antall boliger som demografien tilsier at vi trenger.

Videre peker Eika-økonomen blant annet på at husholdningenes finanser er langt svakere enn de store miljøene ser for seg. I tillegg toppet kredittveksten på 6,8 prosent i mars i fjor, men er sist sett på 5,7 prosent og trolig nå ifølge på vei mot 4-5 prosent i årlig rate.

Spesielt konsumanslaget på 2,9 prosent for 2019 ser ifølge Andreassen friskt ut, når husholdningene nå tydeligvis er på konsolideringsmodus.

«Det skal godt gjøres å få konsumvekst på over en prosent neste år hvis også boliginvesteringene, og dermed boligkonsumet fortsetter å falle», skriver han.

Kan bli stramt

Andreassen mener nå rause skattelettelser kunne hjulpet lønnstakerne. I regjeringens forslag til skatteopplegg for neste år blir selskapsskatten og den alminnelige skattesatsen redusert fra 23 til 22 prosent. Men for husholdningene blir nær hele lettelsen spist opp av økning i trinnskattesatsen, mener han.

«Med svakere vekst ute, og anstrengte finanser i husholdningssektoren, er det ikke grunn til å regne med noen nedgang i arbeidsledigheten neste år, Tvert imot kan den stige hvis yrkesdeltagelsen øker med stadig flere som ønsker å prøve lykken i arbeidslivet», skriver Eika-økonomen.

I sum mener han budsjettet er tilpasset en økonomi som ventes å være usedvanlig sterk i 2019. Blir utviklingen både ute, og i norske husholdninger svakere enn ventet, vil budsjettet fortone seg å være for stramt til å stabilisere arbeidsledigheten, mener Andreassen.

«Med dette budsjett vil trolig arbeidsledigheten fortsette å stige, med mindre det gis mer skatteletter, eventuelt at vedtatte renteøkninger reverseres», avslutter sjeføkonomen.