Børs og finans

Kan Trump ha fremprovosert et krakk i oljeprisen?

Donald Trump har høylytt etterspurt lavere oljepriser gjennom store deler av 2018. I forbindelse med mellomvalget denne uken fikk han ønsket sitt oppfylt. Er det tilfeldig?

 

Artikkel av: Henrik Sommerfelt / CMC Markets
11. november 2018 - 10.44

(Gjestekommentar): Denne uken falt oljeprisen til nivåer vi ikke har sett siden begynnelsen av april, og er med det offisielt inne i et såkalt «bear-market». Prisen for et fat brentolje lå fredag denne uken på 69,5 dollar, mens den til sammenligning lå på 86,5 dollar fatet for litt over en måned siden. Fallet på over 20 prosent defineres av mange som et krakk.

Bakgrunnen for fallet skyldes i stor grad endringer i forventningene til tilbudssiden. Donald Trump sørget for en kraftig oppgang i oljeprisen da han i august varslet at han ville innføre sanksjoner mot Iran. Markedet reagerte med å prise inn et betydelig bortfall i oljetilbudet og flere analytikere spekulerte i om oljeprisen kunne nå både 90 og 100 dollar. Enkelte bemerket seg imidlertid at Trumps sanksjoner ikke stod i stil med ambisjonene om å gi amerikanske innbyggere lavere bensinpriser, og han ble idioterklært av mange. Nå viser det seg at presidenten kan ha hatt en strategi.

Like etter at sanksjonene ble annonsert nærmest forlangte Trump at Opec, med Saudi-Arabia i spissen, skulle kompensere for bortfallet fra Iran for å unngå overoppheting i oljeprisen. Denne strategien viste seg å fungere da både Saudi-Arabia og Russland har økt sin produksjon de siste månedene. I tillegg overrasket Trump markedet denne uken ved å annonsere at USA ville gi åtte land fritak fra Iran-sanksjonene i 180 dager, deriblant Kina og India. Dette innebærer at konsekvensene av sanksjonene ikke blir i nærheten av det markedet har priset inn. Når man i tillegg tar hensyn til at USA aldri har hatt en større produksjon av skiferolje, og nettopp meldte om en økning i oljelagrene for syvende uke på rad, forstår man at oljeprisen falt denne uken. 

Oljeprisen kan også ha blitt påvirket av lavere forventinger til etterspørselssiden. Sentralbanken i USA er godt i gang med sine rentehevinger, og sentralbanksjef Jerome Powell annonserte nylig at hans planer om å heve renten ytterligere ikke vil påvirkes av de negative krusningene i markedet. Videre renteoppgang vil med stor sannsynlighet styrke dollaren, som igjen innebærer høyere oljepris for de fleste oljeimportører. Dette vil kunne gå utover etterspørselen. I tillegg bidrar den geopolitiske usikkerheten mellom USA og Kina til generell usikkerhet rundt fremtidig kjøpekraft og handel. 

Fallet i oljeprisen har gått hardt utover Oslo Børs, som i perioden fra begynnelsen av oktober har falt med nesten 10 prosent. Det er ikke unaturlig at Oslo Børs faller med oljeprisen ettersom hovedindeksen har en stor tetthet av oljerelaterte selskaper som Equinor, Aker BP, TGS og Subsea 7. Når oljeprisen er høy oppnår oljeprodusentene høye marginer, som igjen investeres i seismikk-, oljeservice-, drilling og subsea-bransjen. Når oljeprisen faller derimot, blir effekten motsatt.