An Error Occurred: Forbidden

Oops! An Error Occurred

The server returned a "403 Forbidden".

Something is broken. Please let us know what you were doing when this error occurred. We will fix it as soon as possible. Sorry for any inconvenience caused.
Politikk

Brexit: Dette forhandler de om

Mandag er siste frist for enighet i forhandlingene, som beskrives som svært vanskelige.

Foto: Theresa May - Foto: Christopher Furlong/Pool via REUTERS/NTB Scanpix

Foto: Theresa May - Foto: Christopher Furlong/Pool via REUTERS/NTB Scanpix

Artikkel av: NTB
10. mars 2019 - 18.21

Det er irskegrensen som er det store problemet når EU og Storbritannia nå prøver å nå enighet om tilleggsingredienser for å gjøre brexit-avtalen mer spiselig.

Mandag er siste frist for enighet i forhandlingene, som beskrives som svært vanskelige.

Mandag må nemlig enigheten legges fram for Underhuset hvis den planlagte avstemningen om utmeldingsavtalen skal kunne gjennomføres som planlagt tirsdag kveld.

Samtalene har pågått for fullt gjennom helgen.

Backstop

Storbritannias statsminister Theresa May har valgt å avgrense forhandlingene til bare ett spørsmål, nemlig avtalens reserveløsning for grensa mellom Irland og Nord-Irland.

Denne reserveløsningen, ofte omtalt som en «backstop» for irskegrensa, er kun ment å tre i kraft som en siste utvei hvis ingen alternativ løsning kommer på plass i tide.

Men backstopen er dypt kontroversiell på britisk side. Det skyldes frykt for at Storbritannia skal havne i en felle hvis den trer i kraft.

Åpen grense

Formålet med reserveløsningen er å sikre at det ikke blir nødvendig å innføre kontroller på grensa mellom Irland og Nord-Irland.

Det er krevende å oppnå, ettersom irskegrensa blir EUs yttergrense etter skilsmissen. Men en åpen grense regnes som avgjørende for å sikre at fredsprosessen på øya ikke bryter sammen.

Trer reserveløsningen i kraft, vil hovedgrepet være at Storbritannia blir værende i en tollunion med EU inntil videre.

Storbritannia må da godta detaljerte regler for å sikre like konkurransevilkår. Det betyr blant annet at britene må rette seg etter konkurranseregler, regler om statsstøtte, miljøkrav og arbeidsmiljøregler som gjelder i EU.

Nord-Irland må dessuten fortsette å følge de reglene i det indre marked som er nødvendige for å slippe å kontrollere varer som krysser grensene.

Mangler utløpsdato

Problemet med backstopen er at den ikke har noen klar utløpsdato.

Utmeldingsavtalen er tydelig på at backstopen kun er ment som en midlertidig løsning fram til mer permanente ordninger kommer på plass.

Men trer den først i kraft, kan den ikke avvikles før EU og Storbritannia er enige om det. Det har skapt frykt på britisk side for at Storbritannia kan bli holdt fanget i reserveløsningen på ubestemt tid.

I så fall vil Storbritannia fortsette å være bundet av store bunker med EU-regler, i tillegg til at det vil bli umulig for britene å føre en uavhengig handelspolitikk.

Krav om nødutgang

Den britiske regjeringens krav har derfor vært en absolutt tidsgrense for hvor lenge backstopen kan vare, eller alternativt en klausul som gjør det mulig for britene ensidig å trekke seg ut av den.

EU har så langt sagt kategorisk nei til dette, ettersom begge deler vil føre til at EU og Irland mister garantien for at irskegrensa forblir åpen uansett hvordan det går med forhandlingene mellom EU og Storbritannia i framtida.

Meklingsorgan

Den grunnleggende uenigheten har tvunget forhandlerne til å konsentrere seg om andre løsninger i stedet.

Det ene forslaget som ligger på bordet, er at et uavhengig meklingsorgan – et såkalt voldgiftspanel – skal få økt myndighet til å kunne avgjøre om backstopen skal avvikles.

I tillegg har forhandlerne forsøkt å skissere mer detaljert hvilke permanente ordninger som skal kunne erstatte backstopen i framtida.

Klarer forhandlerne å nå enighet, sier ryktene at May vil komme til Brussel mandag morgen for å legge siste hånd på verket.

Men faren er fortsatt overhengende for at de nye ingrediensene ikke er nok, og at Underhuset vil støte fra seg avtalen på nytt.

(©NTB)