Børs og finans

– Selskapet har vokst litt ifra meg

Inge tjente én milliard i fjor - har gitt halve selskapet til barna

SJØMAT: Forrige gang Inge Berg (54) luftet planer om børsnotering, sto ikke telefonen stille. Nå vil milliardæren bevare familieselskapet og forberede generasjonsskifte i Nordlaks.

MILLIARDBYKS: Nordlakseier Inge Berg er blitt en av landets aller rikeste etter flere gullår i oppdrettsnæringen. Ifølge Kapital er han nå god for 9 milliarder kroner. Foto: Hans Iver Odenrud / Finansavisen

MILLIARDBYKS: Nordlakseier Inge Berg er blitt en av landets aller rikeste etter flere gullår i oppdrettsnæringen. Ifølge Kapital er han nå god for 9 milliarder kroner. Foto: Hans Iver Odenrud / Finansavisen

Artikkel av:  Redaksjonen
27. mars 2019 - 09.59

STOKMARKNES, NORDLAND: – Vi er inne i et generasjonsskifte og jobber egentlig ganske mål­rettet for at dette skal forbli en familiebedrift, sier Inge Berg.

Den kalde vinden river i håret til Nordlaks-gründeren.

Basen for Nordlaks-konsernet er fortsatt i Hurtigruten-hjem­stedet Stokmarknes i Vesterålen – 30 år ­etter at Berg startet opp med to tomme hender.

Omringet av hav og fjell på alle kanter, har Berg bygd opp et av landets største havbruks­selskaper.

Nytilsatt konsernsjef Eirik Welde (42) har fått hjørnekontoret ved Nordlaks-basen, etter at Berg besluttet å gi seg som konsernsjef i januar i år.

Nå har også barna kommet inn på eiersiden i et av Norges største havbrukskonsern. To av fire er nå på plass i styret.

Nedringt etter børsrykter

De to yngste er fortsatt under utdanning, men datteren Therese (27), jobber som fabrikksjef i selskapet, og sønnen Robin (26) er i en trainee­stilling ute til havs.

Utdanningsløpene til de yngste er også relevant for Nordlaks, mener Berg.

– Er det et drømmescenario hvis alle fire starter i Nordlaks?

– Det er en drøm i seg selv at flere av ungene er i arbeid. Det er ikke noen selvfølge det heller, sier han, og legger til:

– Når det er sagt, er det selvfølgelig utrolig givende når alle er samlet rundt middagsbordet og ikke diskuterer Farmen, men heller snakker om smolt, båt, marked og havbruk.

Knappe fire måneder etter at han selv forlot sjefsstolen er Berg fornøyd med omorganiseringen.

– Jeg kan bruke litt mer tid på de store prosjektene, mens Eirik er mer «hands on» med produksjonen. Vi har jobbet sammen i mange herrens år og kjenner til hverandres styrker og svakheter, og så langt har det ikke vært noen store krangler, sier han.

Berg mener det er sunt at det kommer inn andre ledere i overgangen mellom generasjoner.

– Det er heller ikke til å legge skjul på at selskapet har vokst litt fra meg, både med tanke på kompetanse og interesse. Jeg har ikke helt motivasjonen til å følge opp så tett som man bør. Det er blitt et veldig stort selskap med behov for kompetanse innen alt fra robotisering og data, marked og språk, til kulturer, sier han.

– Utviklingen går bare raskere, og det blir stadig mer krevende å holde tritt med utviklingen innen alle disse områdene.

Da Hegnar TV besøkte gründeren for drøye to år siden, verserte det rykter om at Nordlaks ville bli Norges neste oppdrettsselskap på børs. Børsnotering var altså et alternativ i det pågående generasjonsskiftet.

– Den gang sa jeg at man aldri skulle utelukke noe, erindrer Nordlaks-eieren, og fortsetter:

– Telefonen sto ikke stille etterpå. Jeg ble nedringt av meglere fra hele verden, så nå sier jeg at børsnotering er totalt utelukket, sier han lattermildt.

Han mener i utgangspunktet at børsalternativet kunne vært «en farbar vei» hvis man for eksempel hadde hatt store ekspansjonsplaner internasjonalt.

– Men vi har ikke disse behovene i dag, sier han.

Har tjent 2 milliarder på to år

Nordlaks produserer og videreforedler atlantisk laks og regnbue­ørret. I tillegg til hovedkontoret, har selskapet slakteri- og videreforedlingsanlegg i Stokmarknes. Mesteparten av produktene selges til Europa, med blant annet Danmark, Tyskland og Frankrike som de viktigste markedene.

I likhet med store deler av oppdrettsnæringen, har også Nordlaks surfet på oppgangsbølgen og høye laksepriser de seneste årene.

Av en omsetning på 2,8 milliarder kroner i 2017, hadde selskapet det samme året et resultat før skatt på 1,1 milliarder kroner.

– 2018 var også et godt år, og det gjelder naturligvis for hele bransjen, sier Berg, som ikke ønsker å gå ut med fjorårsregnskapet riktig ennå.

– Vi publiserer regnskapet når det sendes til Brønnøysundregistrene. Det er ikke bare for å holde journalistene på pinebenken, men noen fordeler må man ha når man ikke er børsnotert. Det er riktignok ikke store endringer. Legger du til grunn tallene fra 2017, er du ikke så langt unna.

Dermed kan man trygt anta at Nordlaks også i 2018 hadde et resultat før skatt på over en milliard kroner.

– Det skal vel nesten godt gjøres å ikke tjene penger slik som markedsforholdene har vært de seneste årene. Men det er selvfølgelig viktig å bruke de gode tidene godt, sier han.

Det ser også lovende ut i 2019, mener Berg.

– Det ligger an til å bli like gode priser i 2019 som i fjor. Samtidig ventes det noe høyere produksjon i år, kanskje rundt 5 prosent, sier Nordlaks-eieren.

Ser skyer i horisonten

Nordlaks-topp Eirik Welde mener det skjer svært mye i oppdrettssektoren i utlandet, og liker ikke det han leser om bransjen i sosiale medier.

Selv om pengene fortsetter å renne inn, er det spesielt to utfordringer Nordlaks sliter med, mener nyansatt sjef­ Eirik Welde.

For det første blir konkurransen tøffere fra utlandet.

– Vi ser at det er veldig mange store prosjekter i flere land som vil kunne øke produksjonen mer enn forutsatt, sier Welde.

Han mener man er helt avhengig av å ta i bruk nye muligheter og ny teknologi hvis myndighetene har en ambisjon om at Norge skal forbli en stor aktør innen sjømatoppdrett også i fremtiden.

Følger med på Kina og USA

Han tenker da spesifikt på flere landbaserte anlegg og nysatsingen «Havfarmen», som Nordlaks nå har fått utviklingstillatelse for å realisere.

– Det finnes veldig mange, og stadig flere flinke konkurrenter, både i Kina, USA og Europa – og det er vel ingen som oppriktig tror at den ekstra­ordinære lønnsomheten i bransjen vil vedvare over tid, advarer Welde.

I tillegg har bransjen et omdømmeproblem, og opinionen har et veldig negativt inntrykk av havbruksnæringen, mener han. Spesielt kommentarfelt i sosiale medier byr gjerne på dyster lesning. 

– Det er mye snakk om kloakk­utslipp, bruk av antibiotika og ren gift i produksjonen. Ingen av disse begrepene hører i realiteten hjemme i bransjen, sier Welde, som selv er utdannet veterinær.

Han viser til Folkehelse­instituttets statistikk over bruk av legemidler mot lakse­lus, hvor det går frem at bruken har falt kraftig fra toppen i 2014.

– Det stilles mange kritiske spørsmål, og det skal vi tåle. Men debatten tar gjerne utgangspunkt i gårsdagens tall, og med utgangspunkt i en oppfatning om at næringen ikke tar noen av utfordringene på alvor. Det kjenner vi oss ikke igjen i, sier han.

– Hva gjør dere med denne utfordringen?

– Vi må vel bare gjøre mer for at flere skal forstå hvordan vi jobber og hvor langt vi faktisk har kommet.