Børs og finans

Donald Trump går all-in

Den amerikanske presidenten sender et gufs over verdens finansmarkeder. Har mannen gått totalt av hengslene?

Foto: REUTERS/Joshua Roberts

Foto: REUTERS/Joshua Roberts

Artikkel av: Njål Eivind Kleiven
6. mai 2019 - 18.33

Søndag flesket den amerikanske presidenten til på Twitter og sendte sjokkbølger over hele finansverden.

- I mer enn 10 måneder har Kina betalt toll på 25 prosent på amerikanske teknologivarer verdt 50 milliarder dollar, samt 10 prosent på andre varer verdt 200 milliarder dollar. Disse betalingene er delvis ansvarlige for våre fantastiske økonomiske resultater. De 10 prosentene vil gå opp til 25 prosent på fredag, skrev Trump søndag.

I tillegg vil Trump innføre 25 prosent toll på varer verdt 325 milliarder dollar som ennå ikke har vært inkludert i avgiftsregimet «innen kort tid». Han sier også at kostnadene til nå hovedsakelig har blitt påført kineserne i form av økte produktkostnader. Trump mener fremgangen i samtalene mellom partene har stagnert og ønsker åpenbart å sette mer press på kineserne.

Implikasjonene kan åpenbart bli enorme nå som Trump virkelig legger hodet på hoggestabben.

All-in

For nå har Trump ettertrykkelig fyret i gang på alle sylinderne. Bare for en uke siden meldte handelsrepresentanter fra Det hvite hus at de forventet å ha en avtale på plass innen to uker. Så raskt kan altså alt forandre seg.

Se også: Dette vil prege børsklimaet hele uken

Thor Christian Jensen, børskommentator i DN, skrev en kommentar om situasjonen mandag, der han mente Trump skyter seg selv i foten. Jensen argumenterer for at det er Trump som har mest å tape på konflikten. Dette kan kanskje stemme, men det er på ingen måte trivielt.

Den amerikanske handelsbalansen med Kina var negativ på hele 419 milliarder dollar i 2018. Ser man handelsbalansen isolert er det kineserne som har klart mest å tape; både på toll og vedvarende handelskrig. I tillegg er den amerikanske økonomien målt i dollar omkring 55 prosent større enn den kinesiske, noe som i seg selv gjør at amerikanerne sitter i en maktposisjon overfor kineserne.

Hvis det er ett tidspunkt Donald Trump skal sette hardt mot hardt overfor kineserne er det sannsynligvis nå. Arbeidsledigheten er den laveste på 50 år, 3,6 prosent, veksten holder seg på godt over tre prosent og aksjemarkedene står i all-time high. Hvis økonomien er så sterk som den amerikanske presidenten uttrykker, så har han kanskje «råd» til dette akkurat nå. En varig handelsavtale med Kina, som blir anerkjent som svært god for amerikanerne, vil sette et enda større fotavtrykk av Donald Trump i amerikanske historiebøker. Vinner du økonomien i USA, så vinner du ofte folket.

Det kan se ut til at Trump er villig til å sende den amerikanske, så vel som den globale, økonomien inn i resesjon for å lande en avtale han selv mener er god nok. Med presidentvalget i 2020 nært forestående, er dette et «ballsy move» fra den uberegnelige presidenten. En kan kanskje spekulere i hvorvidt dette er en høyning, med referanse til poker, der han bare sitter med en bløff på hånda.

Jensen argumenterer for at kineserne vet dette om Trump og at delegasjonen fra verdens største land derfor har svært gode kort på hånden. Men Trump vet på sin side at den kinesiske økonomien igjen har fått kredittimpulser fra myndighetene, noe som illustrerer at statsapparatet er bekymret for veksten. Kineserne ønsker å vokse seg ut av kredittproblemer, samtidig som de ønsker å åpne mer for utenlandsk kapital. Disse momentene krever at veksten i landet ikke knebles. Trump vet derfor at kineserne vil lide katastrofalt om eksporten til rike, teknologisultne amerikanere blir kraftig redusert.

Videre er en bærekraftig avtale hva gjelder human kapital og patentrettigheter svært viktig for den amerikanske presidenten. En fortsettelse av dagens praksis vil være svært skadelig for amerikanerne på sikt. Når kineserne i praksis importerer smarte amerikanske løsninger og produserer disse med billig, kinesisk arbeidskraft, så oppstår det en ubalanse som USA ikke kan akseptere uten videre.

Denne saken er på ingen måte så triviell som Jensen argumenterer for.

Fattigmann i Trumpland?

I de Trump-dominerte statene som Texas, North Dakota og Alabama blir den proteksjonistiske handelspolitikken som Trump har ført, og vil føre, hyllet som et fantastisk «move» for amerikansk økonomi og arbeidsplassene i landet. Sannsynligvis vil det stikk motsatte være tilfellet, og spesielt for mange av de stereotypiske Trump-velgerne.

Dersom Trump skulle lykkes med å flytte noen arbeidsplasser tilbake til USA, og særlig innenfor «rustbeltet», vil de aktuelle menneskene komme økonomisk gunstig ut av det. Allikevel, amerikanerne importerer en haug med arbeidsintensive varer fra Kina som er produsert med en brøkdel av kostnadene som amerikanerne vil måtte påføre seg selv for å egenprodusere disse varene. Den vedvarende lave inflasjonen i USA, men også i Norge, kan blant annet sees i sammenheng med «import» av lave priser fra Kina og Asia for øvrig. Den proteksjonistiske politikken vil sannsynligvis sende hylleprisene på de fleste produkter nordover, presse opp de nominelle prisene og samtidig redusere kjøpekraften til hver enkelt forbruker. Kortsiktig vil man kunne se inflasjon som følge av et sjokk, som igjen kan sende amerikansk økonomi inn i resesjon.

Det er på ingen måte opplagt at Trumps politikk treffer riktig for de velgerne han så inderlig ønsker å tilfredsstille. Implikasjonene for markedet kan bli store, og du er nok ikke feilposisjonert om du sitter long volatilitet akkurat nå.