Børs og finans

Eksplosjonen i Sandvika

Hydrogen-aksjonærene solgte aksjer for 844 mill. i NEL før det smalt

De solgte før det smalt og sitter igjen med 277 millioner mer enn de ville gjort på dagens laveste aksjekurs.

Røyk og damp steg opp fra ruinene, etter at brannvesenet startet å kjøle ned det som trolig var en eksplodert hydrogentank i Sandvika. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Røyk og damp steg opp fra ruinene, etter at brannvesenet startet å kjøle ned det som trolig var en eksplodert hydrogentank i Sandvika. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Artikkel av: Stein Ove Haugen
11. juni 2019 - 13.17

Mandagens eksplosjon på en hydrogenfyllelstasjon i Sandvika, utenfor Oslo, sendte en aksje på Oslo Børs ned 29 prosent tirsdag morgen.

To av de største eierne i hydrogenselskapet NEL solgte aksjer for 844 millioner kroner før det smalt. De hadde imidlertid inngått en avtale med selskapet om å vente med å selge.

Dermed fikk de også flere hundre millioner mer for aksjene enn om de hadde solgt i dag.

Verdien ned 5,8 milliarder

28. mai steg hydrogenselskapet NEL til ny all-time high på 9,77 kroner. Da hadde aksjen steget 112 prosent siden nyttår og selskapet hadde en børsverdi på 11,9 milliarder kroner.

På dagens aksjekurs på rundt 6 kroner har aksjen falt 38,6 prosent. På dagens laveste, på 5,0 kroner, har aksjen falt 48,6 prosent og børsverdien med 5,8 milliarder kroner fra toppen.

Se også: For tidlig å spekulere i årsaken

Solgte i tide

4. juni etter stengetid på Oslo Børs meldte de to største aksjonærene i NEL, F9 Investments LLC og H2 Holding ApS, at de ønsket å selge inntil 113 millioner aksjer i selskapet. Før salget satt de med en eierandel på henholdsvis 6,02 og 7,12 prosent. Etter salget ville eierandelen bli redusert til henholdsvis 0,25 og 3,58 prosent.

5. juni meldte selskapet at aksjene hadde blitt solgt til en kurs på 7,47 kroner stykket, noe som betydde at selgerne frigjorde 844,11 millioner kroner. De måtte gi en rabatt på 10 prosent på sluttkurs dagen før for å bli kvitt aksjene.

Nyheten førte samme dag til at aksjen falt hele 15,06 prosent til 7,05 kroner. Det var også 5,6 prosent under kursen eierne fikk i nedsalget.

Hadde de solgt til samme kurs som tirsdagens laveste ville de to fått henholdsvis 172 og 105 millioner kroner mindre.

Men salget skulle vise seg å bli enda bedre. Og styggere.

Gründere solgte

Amerikanske F9 Investments og danske H2 Holding eies av tidligere gründere for oppkjøpte selskaper som har fått aksjer i oppgjør. Oppgjøret ble ifølge Finansavisen delvis gjort ved hjelp av aksjer og bidro til at Proton-gründer Tom Sullivan kom inn på eiersiden i det norske hydrogenselskapet gjennom F9 Investments da NEL kjøpte Proton for to år siden.

H2 Holding ble på sin side en av NELs største aksjonærer da NEL kjøpte det danske fyllestasjonselskapet H2 Logic i 2015 – også den gang med mesteparten av oppgjøret i aksjer.

I avtalen fra april 2017 gikk det ifølge avisen frem at halvparten av aksjene F9 Investments eide i NEL ikke kunne selges før etter ettårsjubileet for at transaksjonen var ferdigstilt. Den resterende halvparten av aksjene kunne først selges to år etter transaksjonen, altså 30. juni 2019.

Da den danske fyllestasjonsvirksomheten ble kjøpt ble det inngått en lignende avtale, med krav om at aksjene først kunne selges 25. juni i år.

Tjuvstartet aksjesalget

De to storaksjonærene tjuvstartet imidlertid og kvittet seg med 113 millioner NEL-aksjer flere uker tidligere enn avtalt. Det fikk ifølge Finansavisen flere NEL-aksjonærer til å reagere.

H2 Holding dumpet også 40 millioner NEL-aksjer i desember 2017. Den gang ble aksjene solgt til 3,45 kroner aksjen, noe som samlet frigjorde 138 millioner kroner.

I to omganger har de fire danskene dermed kvittet seg med aksjer for i underkant av 460 millioner kroner.

Sammen med kontantoppgjøret på 100 millioner kroner fra oppkjøpet i 2015, har Jacob Krogsgaard, Mikael Sloth, Jesper Boissen og Thomas Luckman håvet inn 140 millioner kroner hver på NEL-aksjer.

Mandag kveld i forrige uke kvittet også Proton-gründer Tom Sullivan seg med 70 av 73 millioner aksjer, til nær 523 millioner kroner. Han hadde da vært med på en drøy tredobling siden våren 2017.

Investor reagerer

Investor og milliardær Endre Røsjø eier 3 millioner NEL-aksjer og sa ifølge Finansavisen at han mente flere aktører måtte ha visst om det store aksjesalget på forhånd, gitt den store omsetningen og aksjefallet i forkant.

Han reagerte blant annet på det høye aksjevolumet som var omsatt dagene i forkant av at salgsmeldingen ble kjent mandag ettermiddag.

Fra 28. til 31. mai ble det i snitt omsatt i overkant av 48 millioner aksjer daglig og aksjen falt 15 prosent på tredagsperioden.

Til sammenligning er det så langt i år omsatt drøye 16 millioner NEL-aksjer i snitt hver dag.

– Det virket som om det var lekket til noen som solgte aksjen ned torsdag og fredag, mente Røsjø ifølge avisen.

Selv hadde han tidligere uttalt at han investerer i selskapet med langsiktig horisont, men at han gjerne skulle sett at Oslo Børs undersøkte hvem som solgt, og basert på hvilken informasjon.

Oslo Børs ser på saken

Da Finansavisen omtalte kursmassakren i NEL onsdag bekreftet kommunikasjonsdirektør Per Eikrem ved Oslo Børs at de hadde fulgt med på kursutviklingen i NEL siden april, men at Oslo Børs neppe ville se på kursutviklingen i forkant av salgsmeldingen mandag.

I utgangspunktet har ikke Oslo Børs regler eller uttalte holdninger om utstedernes lock-up-avtaler, og normalt er dette private avtaler mellom to parter. Derfor er det i utgangspunktet F9 Investments’ og H2 Holdings motpart, NEL, som eventuelt må reagere i denne saken, skrev Finansavisen i forrige uke.

Men at Sullivan og danskene kom andre investorer i forkjøpet og dumpet sine aksjer mandag kveld, er likevel ikke uproblematisk, og kan bli gjenstand for et undersøkende arbeid ved Oslo Børs, opplyste pressetalsmann Geir Harald Aase ved Oslo Børs til avisen.

Hva nå?

– Fra mitt ståsted, er interessen for selskapet fortsatt den samme som før. Både jeg og de øvrige grunnleggerne av H2 Logic blir med videre på aksjonærsiden, uttalte Jacob Krogsgaard i NEL Hydrogen Solutions til Finansavisen etter salget.

Danske Krogsgaard startet sammen med Sloth, Boissen og Luckmann selskapet H2 Logic i 2003, som har spesialisert seg på å utvikle og bygge fyllestasjoner for hydrogenkjøretøy.

Selskapet utgjør ifølge avisen i dag fyllestasjonssegmentet til NEL, som er basert i Herning i Danmark.

Siden to tredjedeler av oppgjøret ble gjort i form av NEL-aksjer, satt kvartetten hver for seg fortsatt på aksjer verdt rundt 80 millioner kroner etter nedsalget. Det var før det smalt på børsen og i Sandvika.

Disse aksjene, som samlet utgjør 3,6 prosent, vil nå inngå i fire separate holdingsselskaper med lock-up-avtaler frem til 4. desember.

Krogsgaard viser videre til at pengene fra aksjesalget skal brukes på å betale skatt, samt investeringer i Everfuel Europe, som med drift og vedlikehold av hydrogenfyllestasjoner, vil bli en ny kunde av NEL.

– Både NEL og hydrogen går en lys fremtid i møte, men vi har sett at det er nødvendig at både drivstoff og kjøretøy er konkurransedyktige på pris – det holder ikke med bare det ene, sier han.

Planen er at Everfuel skal bidra til å få fortgang i elektrolyse og fyllestasjoner til busser i Europa. Tidligere denne uken ble det dessuten kjent at Krogsgaard blir styreleder i H2Bus Consortium, som er et felles hydrogenbussinitiativ med blant andre Ballard og Hexagon Composites.

Krogsgaard ønsker ikke å kommentere utspillene til Røsjø, men sier følgende;

– NEL og hydrogen er en investering for fremtiden, men man kan naturligvis ikke vente en utvikling uten fartsdumper i aksjekursen.

Tom Sullivan besvarte ikke Finansavisens gjentatte henvendelser.

Det kunne vært verre

Ifølge analytiker i SpareBank 1 Markets, Jonas Meyer, vil utviklingen for NEL nå avhenge av om ulykken ved hydrogenfylleanlegget var relatert til NELs kjerneteknologien eller ikke, melder TDN Direkt.

Han nedjustert aksjen til nøytral mandag.

Analysesjef i Norne Securities,  Karl-Johan Molnes, sier til TDN Direkt at ulykken kan gjøre det mindre attraktivt for andre å gå inn i hydrogenmarkedet, og viser til en lignende effekt etter ulykker med vindturbiner.

Både Molnes og Meyer trekker ifølge TDN Direkt imidlertid frem at det vil være risiko knyttet til alle teknologier.

- I og med at dette var ganske begrenset, så er det ikke den verste ulykken som kunne ha skjedd, sier Meyer.

Her var NEL-sjefen, Jon-Andre Løkke, gjest i HegnarTV