Eiendom

Trygve Hegnar. - Beinhard boligkamp

- Høsten i boligmarkedet, når aktiviteten normalt går opp, sammen med prisene, kan bli brennhet.

Artikkel av: Stein Ove Haugen / Trygve Hegnar
31. juli 2016 - 08.02

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen 30. juli 2016.

Sommeren har ikke gitt noen avmatning i boligmarkedet. Det er få boliger til salgs, de som selges går raskt unna, og prisene ender – stort sett – over prisantydning fra megler. Det er lange køer på visninger, spesielt i Oslo.

Høsten i boligmarkedet, når aktiviteten normalt går opp, sammen med prisene, kan bli brennhet.

Men en positiv utvikling er at alle, også sosialister og venstrepartiene, etter hvert har innsett at det ikke blir noen stor bedring (ihvertfall ikke i Oslo-området) før boligbyggingen og boligtilbudet øker.

Enkle sannheter og enkle sammenhenger.

I disse dager er oppmerksomheten rettet mot studentenes «beinharde boligkamp» (Dagsavisen) for å skaffe seg hybler og små leiligheter, og det er ikke noe nytt. Det er det samme hvert år, og de samme avisreportasjene om de stakkars studentene. Etter en stund løser det meste seg. Ingen studenter sover i telt og sovepose mer enn noen dager.

Men faktum er at det heller ikke bygges nok studentboliger. Regjeringen har budsjettert med et par tusen hvert år, men det blir færre, og antallet nye studentboliger står på ingen måte i forhold til eksplosjonen i antallet studenter. De siste fem årene skal det ha blitt 45.000 nye studenter, mens økningen i antallet studentboliger er 7.743.

Det paradoksale eller merkelige er at både politikere, de fleste samfunnsøkonomer og kommentatorer har en god del av ansvaret for det manglende tilbudet.

Det enkleste: Når det bygges for få rene studentboliger, flyttes etterspørselen over til det private leiemarkedet, og presset øker der.

Og det private utleiemarkedet får ikke utvikle seg fritt fordi så mange har en forskrudd oppfatning av at utleiemarkedet ikke bør prioriteres. I Oslo er det faktisk forbudt å bygge (nok) små leiligheter i nye boligblokker, Myndighetene bestemmer hvor mange små, mellomstore og store leiligheter det skal bygges, nærmest uavhengig av hva markedet trenger og vil ha. Det påvirker antallet små enheter til utleie også.

Dernest, og det er verre, utleie- og sekundærboliger blir stadig straffet ved at skatten hele tiden øker på sekundærboliger som kan leies ut (oppjustering av ligningsverdiene).

En del samfunnsøkonomer har fått det for seg at vi nordmenn bruker for mye penger på boliger, og myndighetene følger opp med økt beskatning på utleieboliger.

Da bør man ikke bli så veldig overrasket over at tilbudssiden blir for liten og at studentene (og andre) opplever «beinhard boligkamp».

Et merkelig utspill fra Leieboerforeningen gjør ikke situasjonen bedre. De mener at delingstjenesten Airbnb må reguleres av myndighetene fordi hvis eiere og utleiere satser på kortidsutleie, blir det færre utleieboliger igjen til de som trenger leiebolig for en lengre periode.

Til dette er å si at vi lever i en markedsøkonomi, også for boliger, og eierne må selv få bestemme hvor lenge de vil leie ut.

Men hele poenget med Airbnb er jo at det totale utleietilbudet øker fordi eiere som tidligere ikke har tenkt på utleie, har funnet en enkel måte å leie ut på.

Trolig øker tilbudet samtidig som leie-prisene holdes nede.

Regulering av boligmarkedet har aldri ført til noe godt.