Eiendom

Boligprisgaloppen i Oslo: - De er en propp i systemet

Meglersjef reagerer.

Foto: Magnus Rørvik Skjølberg/Finansavisen.

Foto: Magnus Rørvik Skjølberg/Finansavisen.

Artikkel av: Odd Steinar Parr
29. november 2016 - 15.20

19. mai i år satte byrådet i Oslo ned et såkalt hurtigarbeidende boligvekstutvalg.

Utvalgets mandat var å fremme kort- og langsiktige forslag til tiltak som vil bidra til «økt boligbygging med kvalitet».

Rapporten som ble lagt frem i dag inneholder til sammen 59 forslag, hvorav 13 ble overlevert byrådet allerede i mai.

Boligbyggerne var i utvalget representert av OBOS-sjef (og representant for Norske Boligbyggelags Landsforbund) Daniel Kjørberg Siraj og Selvaag Bolig-sjef (og styreleder i Boligprodusentene) Baard Schumann.

- Må endre normene

Ifølge Siraj og Schumann er de viktigste tiltakene endring av leilighetsnormen og utearealsnormen.

Leilighetsnormen går ut på at maksimalt 35 prosent av leilighetene i boligprosjekter i Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen kan være mellom 35 og 50 kvadratmeter.

Boligbyggerne har flertallet med seg på å endre normen for en periode på fem år, ved at maksimalt 50 prosent av leiligheter kan være i denne størrelsen.

Flertallet vil altså at det bygges flere små leiligheter sentralt i Oslo.

Mindretallet ønsker å beholde den gamle ordningen.

Utearealsnormen styrer hva og hvor mye som skal være utendørs i tilknytning til boligprosjektene, og setter krav til blant annet lekeplasser og hvor stor del av et uteareal som må være solbelyst i løpet av et døgn.

Her har utvalget delt seg i tre, hvorav for eksempel boligbyggerne vil ha mindre uteareal og lemping av kravene til solforhold.

6.000 boliger årlig?

Utvalget foreslår også at bystyret skal etablere et mål for hvor mange boliger som skal være regulert hvert år.

Her er utvalget på ti medlemmer delt i to.

Etatsdirektør Ellen de Vibe i Plan- og bygningsetaten, etatsdirektør Eskil Bråten i Eiendoms- og byfornyelsesetaten, administrerende direktør Jon Carlsen i Boligbygg Oslo KF, instituttleder Inger-Lise Saglie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og utvalgets leder Kari Gjesteby anbefaler et mål på 4.500-5.000 boliger i året.

Resten vil ha 6.000 boliger i året «for å sikre rask oppbygging av tilstrekkelige boligreserver».

- Dissens på det viktige

- 59 forslag høres veldig flott og slagkraftig ut, men utvalget tar dissens på flere av de viktigste, sier Carl O. Geving, leder i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), i en kommentar til Hegnar.no.

Han synes forslaget om å endre leilighetsnormen høres veldig fornuftig ut, og peker på demografien og etterspørselen i markedet.

- Normen er ideologisk fundert, og det er for så vidt flott at politikerne vil ha barnefamilier i sentrum. Men halvparten av husholdningene i Oslo er eneboere. 37 prosent av beboerne mellom 20 og 39 år i hovedstaden bor alene, mot en andel på 27 prosent i resten av landet, sier han.

Carl O. Geving. Foto; Iván Kverme/Finansavisen.

NEF-direktør Carl O. Geving. Foto: Iván Kverme/Finansavisen.

- En propp i systemet

Det Geving reagerer aller mest på, er at mindretallet av utvalget går mot selv en moderat revisjon av leilighetsnormen. Og at leder i Plan- og bygningsetaten, Ellen de Vibe, er en del av dette mindretallet.

- Vi vet at byen vokser med 10-12.000 innbyggere hvert år, at antallet små husstander er stort - og at etterspørselen etter mindre leiligheter derfor er høy, sier Geving.

- Det at hun som skal sette de politiske ambisjonene for boligbyggingen da er imot å endre på normen, tenker jeg er uheldig. Plan- og bygningsetaten blir en propp i systemet, og står i veien for politikerne også, legger han til.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har tidligere sagt at han er åpen for endre på leilighetsnormen i en periode, og gjentar dette overfor Aftenposten.

Samtidig råder uenigheter innad i partiene og i byrådet.

- Johansens ambisjoner er gode, men spørsmålet er om han får han med seg Plan- og bygningsetaten, noe han er veldig avhengig av. Her må han bruke sin politiske tyngde, og få samlet konsensus, holder Geving frem.

- Må bygge høyere

NEF-direktøren tenker også på at de Vibe går for en regulering av opptil 5.000 boliger i året.

- Vi vet at gjennomsnittlig tetthet per boenhet i Oslo er ca. to innbyggere. Med 5.000 leiligheter i året klarer vi kanskje akkurat å balansere behovet hvis det kommer 10-12.000 hvert år, og det må vi regne med at det gjør, sier Geving.

- Når lederen for Plan- og bygningsetaten legger seg på det lave måltallet, gir det grunn til ettertanke om hvordan kommunen skal klare å få til tilstrekkelig boligbygging i praksis, fortsetter han.

Ifølge NEF-direktøren er boligbyggernes utfordring at det først og fremst er vanskelig å få regulert store nok prosjekter, og få bygget tilstrekkelig høyt og tett.

- Skal du bygge i by for en sterkt voksende befolkning, må du bygge høyere. Ikke alle kan få like mye sol, men du kan få gode arealer rundt uten at vi trenger å tenke Postgirobygget, fortsetter Geving.

- Til og med Konkurransetilsynet påpeker at det store, akkumulerte tilbudsunderskuddet er en viktig faktor bak den sterke boligprisveksten. Det blir vanskelig å få bosatt folk i byen uten å gjøre noe med dette, og vi må ta store grep, fortsetter han overfor Hegnar.no.

Flere saksbehandlere?

Blant forslagene Boligvekstutvalget er enige om, er prioritering av større boligprosjekter og forenkling av kommunens saksbehandling.

Forslagene til sistnevnte går blant annet på å sette en 2-årig tidsfrist for boligreguleringssaker, å åpne for hurtigbehandling av prioriterte byggesaker - og å øke antall saksbehandlere.

Flere saksbehandlere høres jo isolert sett fornuftig ut, men når Plan- og bygningsetaten signaliserer motstand mot å regulere 4.500-5.000 boliger i året, og ikke 6.000, kan en kan jo spekulere i effekten av disse ekstra saksbehandlerne.

I tillegg til de nevnte besto Boligvekstutvalget av administrerende direktør Thor Olaf Askjer i Norsk Eiendom ved, administrerende direktør Kari Sandberg i Entreprenørforeningen bygg og anlegg og Forbrukerombudet ved fagdirektør Tonje Hovde Skjelbostad.