Eiendom

Trygve Hegnar om skandalen på Stortinget

«Ingen av 169 stortingsrepresentanter eller presidentskapet ante hva de drev med», fastslår Trygve Hegnar.

Artikkel av: Trygve Hegnar
25. februar 2018 - 00.05

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen torsdag 22. februar 2018:

Den nye lederen for finanskomiteen på Stortinget, Høyre-representanten Henrik Asheim, mener at Stortinget må kutte 500 millioner kroner et annet sted hvis det siste anslaget for det store byggeprosjektet skulle bli det endelige tallet. Det siste kostnadshoppet er fra 1,8 milliarder kroner til 2,3 milliarder kroner.

«Vi må se på muligheten for å nedskalere byggeprosjektet», og se om «vi kan gjøre noe med kvalitet eller omfang som kan nedskaleres slik at regningen blir lavere enn den er», sier Asheim. Han vil vise oss at han tenker på vårt (skattebetalernes) felles beste, og sier at «hvis du pusser opp badet og budsjettet sprekker, må du kutte andre ting for å kunne betale regninga.»

Det er folkelig og pent tenkt, men det er nok for sent. Byggeskandalen er et faktum, og kan ikke reddes ved å spare andre steder på Stortinget.

Tenker Asheim på at ansatte i andre avdelinger (Stortinget har 400 ansatte) skal sies opp, at man skal kutte ned på vask og vedlikehold eller skal man redusere vaktholdet eller lysbruken?

For det første blir det bare småbeløp og det er ikke praktisk mulig. Stortinget blir noe annet enn badet til Henrik Asheim.

Hverken Stortinget eller presidentskapet har stilt det avgjørende spørsmålet om hvorfor skal vi bygge, hvordan og til hvilken kostnad.

Det hele begynte nemlig med en ombygging av Prinsensgate 26 (den gamle Halvorsen-gården) som inneholder kontorplasser for stortingsrepresentanter, og som er forbundet med Stortinget via tunneler. Ifølge VG var det opprinnelige budsjettet på 70 millioner kroner (fra 2011), men det utviklet seg raskt til et beløp mellom 272 og 363 millioner kroner (2012).

For en rehabilitering av en gammel Oslo-gård.

Ingen på Stortinget slo alarm over denne pengebruken.

Først mye senere kom planene om et nytt post- og varemottak under bakken og, til slutt, en ny innkjøring til Stortingets underjordiske parkeringsanlegg fra Rådhusgaten (det er en elegant og kort innkjøring fra Stortingsgaten i dag). Den nye innkjøringen, lagt under Nedre Vollgate, er meget lang (260 meter) og vanskelig å bygge. Og dyr. 309 millioner kroner.

Det har vært snakket om sikkerhet for post og varer som bruker dagens inn- og utkjøring, hvor også representantene kjører, men det store spørsmålet er om Stortinget virkelig vurderte behovet godt nok. Kostnad og nytte.

Kostnaden for det nye ble i 2013 anslått til 767 millioner kroner, men nå er tallet altså 2,3 milliarder kroner. Det kan bli mer, men presidentskapet har trolig lagt inn en sikkerhetsmargin (klok av skade) slik at 2,3 milliarder kroner kan bli sluttbeløpet.

Kostnadene økte hele tiden, prosjektet kunne ikke stoppes og ingen ante hva det, til slutt, ville koste.

Skal vi være litt slemme (det faller oss ikke vanskelig) kan vi si at ingen av 169 stortingsrepresentanter eller presidentskapet ante hva de drev med. Presidentskapet påtok seg – utrolig nok – byggelederansvaret, og nå hevdes det at den siste kostnadsoverskridelsen skyldes konsulenten Multiconsult som Stortinget har saksøkt.

Dessverre er det ikke mye Henrik Asheim kan kutte nå. Hvis de ikke har brukt marmor i kjøretunnelen og gulldusjer i de nye kontorene.

Det er for sent, Asheim.