Eiendom

Statsbudsjettet 2019

- Et godt statsbudsjett for boligmarkedet

Kutt i eiendomsskatt faller i smak.

Foto: Magnus Rørvik Skjølberg/Finansavisen.

Foto: Magnus Rørvik Skjølberg/Finansavisen.

Artikkel av: Odd Steinar Parr
8. oktober 2018 - 12.19

Regjeringen la tidligere i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2019.

Budsjettet var spekket med skattekutt.

- Dette er et godt budsjett for boligmarkedet og nordmenn som eier egen bolig, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Carl O. Geving, i en kommentar til Hegnar.no

- For det første vil en solid vekst i norsk økonomi trolig gjøre at varslede renteøkninger biter mindre. For det andre ivaretar regjeringen den norske boligmodellen ved å beskytte folks primærboliger og familiehytter mot økt skattetrykk, når den nå vil redusere kommunenes muligheter til å innkreve eiendomsskatt, utdyper han.

Regjeringen foreslår reduksjon av maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom fra 7 til 5 promille (med virkning fra og med 2020), og at eiendomsskattegrunnlaget ikke skal kunne overstige 70 prosent av markedsverdien.

Mindre rentefradrag

Geving påpeker videre at rentefradraget blir mindre, og at skatten på leieinntekter blir mindre. Dette følger av regjeringens forslag å redusere den alminnelige skattesatsen fra 23 til 22 prosent.

- Dette ligger i systemet. Mulig noen vil merke dette hvis renten øker, og kanskje blir bankene påvirket i noe grad, men effekten av dette er marginalt, sier NEF-direktøren videre.

Geving trekker også frem at regjeringen gir tilskudd til bygging av 2.200 studentboliger.

- Dette er jo altfor lite i forhold til behovet og veksten i antallet studenter. Det store flertallet av studenter er ikke i stand til å kjøpe seg bolig, og er avhengig av et stort sekundærboligmarked, sier han.

- Favoriserer aksjer

NEF-direktøren legger også merke til at regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld til 25 prosent (fra 20 prosent i 2018).

- Denne lille nyheten betyr at aksjer blir favorisert i forhold til sekundærboliger (10 prosent rabatt) i formuesbeskatningen. Vi tror ikke det vil påvirke markedet for sekundærboliger så veldig. Eierne av sekundærboliger er i stor grad vanlige familier som leier ut, og den gruppen føler seg tryggere på boligmarkedet enn på aksjemarkedet, sier Geving.

Kutt i formuesskatten sto på NHOs ønskeliste, i tillegg til lavere skatt på overskudd og lavere sukkeravgift. Som inndekning har NHO blant annet tatt til orde for å øke boligskatten.

- Formuesskatten på bolig er mye lavere enn formuesskatten på eierskap i næringslivet. Større likebehandling kan vri oss bort fra overinvesteringer i boliger og styrke kapitaltilgangen til nye investeringer i bedriftene, sa fungerende NHO-direktør Ole Erik Almlid til Aftenposten i helgen.

NHO er derfor positive til at regjeringen, ved å øke verdsettelsesrabatten på aksjer til 25 prosent, går i retning av å redusere skattefavoriseringen av boliger.

- For oss blir dette meningsløst. Primærboligen er folks hjem, og skal dekke inn primærbehov. Den er ikke et investeringsobjekt i vanlig forstand, og vi synes ikke sammenligningen er relevant, sier Geving (bildet) til Hegnar.no.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Iván Kverme/Finansavisen.

Dokumentavgiften står

Eiendom Norge konkluderer som NEF med at dagens forslag til statsbudsjett er bra for boligmarkedet.

- Det er spesielt bra at regjeringen viderefører den sterke satsingen på samferdsel og oppfølging av nasjonal transportplan. Dette er viktig for å skape mer velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner i Norge, sier direktør Christian Vammervold Dreyer i en pressemelding.

Han liker også at regjeringen fortsetter reduksjonen av eiendomsskatt.

- Forslaget vil innebære en kraftig reduksjon i eiendomsskatten i mange kommuner. Det er noe vi er positive til, da utskrivningen av eiendomsskatt har økt betydelig det siste tiåret og er blitt en betydelig utgift for mange norske husholdninger. Vi mener at bolig bør beskattes nasjonalt gjennom formuesskatten, og har foreslått å fjerne både kommunal eiendomsskatt og dokumentavgift for omsetning av bolig, fortsetter Dreyer.

- Vi savner evne og vilje til å gjøre noe med den usosiale dokumentavgiften (9,7 mrd kroner i 2019, opp fra 9,3 mrd kroner i år red.anm.), som rammer særlig unge i etableringsfasen, legger han til.

Når regjeringen vil gi tilskudd til bygging av 2.200 studentboliger, påpeker Dreyer at dette er samme antall som i 2018, 2016 og 2015, men 300 færre enn i 2017.

- Denne regjeringen har fått opp nivået på bevilgninger til studentboliger på et høyt og stabilt nivå. Dette er viktig for å sikre et velfungerende leiemarked i Norge. Det er imidlertid vesentlig at disse boligene kommer der hvor behovene er størst, da det gjennom det siste tiåret har vært en tendens til at bevilgningene ikke er kommet der hvor det trengs mest, avslutter Dreyer.