Eiendom

1 av 2 svensker tror på stigende boligpriser

Svenskene blir stadig mer positive til utviklingen i boligmarkedet. Mer enn halvparten tror at prisene skal stige det kommende året, viser SEB-undersøkelse.

Foto: Kalin Eftimov / Shutterstock / NTB scanpix.

Foto: Kalin Eftimov / Shutterstock / NTB scanpix.

Artikkel av: Are  Strandli
10. juni 2019 - 09.57

- Akkurat nå ser vi en kraftig gjeninnhenting i svenskenes forventninger til boligmarkedet, sier privatøkonom Jens Magnusson i SEB.

Mandag er den svenske storbanken ute med sin månedlige boligprisindikator som viser forskjellen mellom andelen som tror på stigende boligpriser og de som tror på fallende priser det kommende året. Undersøkelsen som gjennomføres av Demoskop baserer seg på intervjuer med 1.000 husholdninger.

- Siden årsskiftet har Boligprisindikatoren steget med 32 enheter og er nå tilbake på mer normale nivåer etter nedgang i 2017 og 2018. Nå er det igjen mer enn halvparten som tror på stigende priser, mens mindre enn en femtedel tror at prisene kommer til å falle det nærmeste året.

51 prosent av husholdningene i undersøkelsen sier at de tror på stigende priser det kommende året. Det tilsvarer en økning på 2 prosent poeng fra mai. Andelen som tror på fallende priser falt med 3 prosent poeng til 19 prosent. 20 prosent tror at prisene vil ligge på samme nivå som i dag.

Boligprisindiaktoren var positiv i hele landet, men økte mest i Stockholm. De høyeste forventningene til boligprisene er imidlertid i Skåne.

- Diskusjonen om fortsatt lave renter og politkernes vanskeligheter med å forberde boligmarkedets funksjon, påvirker sannsynligvis husholdningenes syn på utviklingen, sier Magnusson.

Anbefaler kombinasjon

Når det gjelder renteutviklingen er fortsatt snittforventningen at reporenten vil ligge på 0,12 prosent om et år.

Av husholdningene med helt eller delvis flytende rente, sier 7 prosent at de planlegger å binde renten det kommende kvartalet. Det er 2 prosent poeng flere enn i mai. Andelen som har en kombinasjon av fast og flytende rente økt fra 20 til 22 prosent, mens de som kun har flytende rente økte med 3 prosent poeng til 26 prosent.

- Det er fortsatt tydelig at mange velger mellom helt flytende eller helt faste renter, sier Magnusson som mener at det for de fleste kunne være lurt og tenke litt mer "både og".

- Det er trivelig å dra nytte av dagens ekstremt lave rentenivå, men å ha en helt flytende rente på et stort lån, medfører også risiko. Å blande flytende og fast rente, er en måte å både ha glede av dagens lave renter, og gardere seg for fremtidens hittil økende rentenivå, sier SEB-økonomen.