<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Bilistene betaler for andres sløsing

Et system der offentlige aktører på flere forvaltningsnivåer sløser med andres penger kan ikke være fritatt for kritikk, skriver Børre Skiaker i KNA.

Publisert 24. apr. 2024 kl. 22.35
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 443 ord
Bompenger i potten: Fornebubanen skulle opprinnelig koste 4,5 milliarder kroner, men ender i stedet på over 30 milliarder. Bilistene må plukke opp en stor del av regningen. Foto: Thomas Bjørnflaten

Debattinnlegg: Børre Skiaker, generalsekretær i Kongelig Norsk Automobilklub (KNA)

Etter at KNA, sammen med Ola Borten Moe (Sp), rettet kritikk mot kostnadsstyringen på noen av prosjektene tilknyttet byvekstavtalene, har debatten rast. KNA ønsker kollektivsatsinger og sykkelveier velkommen, men kostnadsstyringen må bli bedre og byrdefordelingen mer rettferdig.

Børre Skiaker. Foto: KNA

KNA skrev nylig en kronikk på NRK sammen med stortingsrepresentant Ola Borten Moe om byvekstavtalene. Disse har bidratt til god samordning mellom ulike forvaltningsnivåer for å gjennomføre større samferdselsutbygginger i og rundt de store byene. Samtidig har avtalene vokst i omfang, og for bilistene oppleves det som om det er et misforhold mellom de som prioriterer og de som må betale.

Utgangspunktet i byvekstavtaler, der staten bidrar med betydelige midler til store samferdselsutbygginger, støtter KNA fullt og helt. Det vi derimot setter spørsmålstegn ved er når en så stor del av kostnadsoverskridelsene legges over på bilistene. Når de som bestiller kollektivsatsingen kun betaler en brøkdel av kostnaden, er det grunn til å stille spørsmål ved om kostnadsstyringen blir forsvarlig og om finansieringsmodellen kan virke kostnadsdrivende.

I 2023 var passeringsinntektene fra bomstasjonene 14,8 milliarder kroner

Når sykkelveier som i utgangspunktet skulle koste 200–350 millioner ender opp med å koste godt over 2 milliarder kroner , er det problematisk. Når Fornebubanen, som i 2011 var anslått å koste 4,5 milliarder kroner , nå kan passere 31 milliarder kroner, er det mer enn problematisk, også for bilistene som må plukke opp store deler av regningen gjennom bomringen.

Bomringene rundt de store byene blir stadig dyrere. I 2023 var passeringsinntektene fra bomstasjonene 14,8 milliarder kroner. Ifølge AutoPASS’ foreløpige årsrapport, kom 61 prosent av dette fra bomringene rundt byene, noe som tilsvarer 9 milliarder kroner. For de som er avhengige av bilen får dette store konsekvenser og bidrar til økte klasseskiller. Bompenger er grunnleggende usosialt fordi det ikke hensyntar hvor mye folk tjener.

I disse dager reforhandler politikerne Oslopakke 3, og det er varslet byvekstavtaler i flere byer. Dersom disse avtalene skal opprettholde nødvendig legitimitet, må det etableres en ansvarskultur hvor det blir et mindre misforhold mellom hvem som bruker penger og hvem som plukker opp regningen. Et system der offentlige aktører på flere forvaltningsnivåer sløser med andres penger kan ikke være fritatt for kritikk.

En offentlig debatt om store kostnadsoverskridelser hvor bilistene plukker opp regningen er viktig – både for politikerne, bilistene og for oss som samfunn.

Børre Skiaker

Generalsekretær i Kongelig Norsk Automobilklub (KNA)