Energi

Investere i småkraft? Unngå disse fellene

Når konsesjonen er i boks, kan investeringene begynne. Slik går du frem uten å støte på store smeller underveis.

Artikkel av: Odd Steinar Parr
18. november 2010 - 13.55

Når du har fått konsesjon, er du kommet et godt stykke videre ifht. å realisere eget kraftverk. I denne artikkelen skriver vi om noen forhold du må ta stilling til når du skal i gang med å investere i kraftverk. Denne fasen kalles gjerne investeringsbeslutningsfasen.

Valg av organisasjonsform Hvis ikke det allerede er gjort, er det nå tid for å ta stilling til valg av organisasjonsform. Vår erfaring er at småkraftverk vanligvis drives på to måter; enten som enkeltpersonsforetak eller gjennom et aksjeselskap.

Enkeltpersonforetak Hvis en velger å utvikle småkraftverket selv vil en ha fullt økonomisk ansvar for virksomhetens gjeld. Den som driver et enkeltpersonforetak bestemmer alt i foretaket.

Det er ikke gitt særskilte regler eller utarbeidet egen lov om enkeltpersonforetak. Skattemessig vil derfor småkraftvirksomheten bli liknet sammen med eierens øvrige økonomiske aktiviteter. Det betyr at nettooverskuddet er skattepliktig (eller nettotapet fradragsberettiget) sammen med andre inntekter, for eksempel lønnsinntekter, inntekt fra jord- og skogbruk etc..

Ettersom skattereglene for kraftverk er kompliserte vil det føre for langt å gå inn på alle særreglene. Det er imidlertid verdt å merke seg at samlet skatt på inntekter fra småkraftverket kan bli høy. Skattemessig anses det normalt som lite gunstig å drive småkraftverk gjennom et enkeltpersonforetak.

Aksjeselskap Et aksjeselskap er et selskap hvor ingen av eierne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Aksjonærene har i utgangspunktet bare mulighet til å tape aksjekapitalen (den kapitalen som er skutt inn i selskapet). Kreditorene kan bare gå på selskapet med sine krav.

Fordi ansvaret er begrenset, er det en rekke regler i aksjeloven som begrenser eiernes adgang til å ta penger ut av selskapet. I aksjeselskap må stifterne skyte inn aksjekapital, og dette beløpet skal minimum være 100.000 kroner tilsammen.

Det er mulig å dekke opp aksjekapitalen med gjenstander i stedet for penger. En grunneier som har fått konsesjon til å bygge et småkraftverk, kan for eksempel overføre dette til selskapet som aksjekapital. Da skal revisor attestere for innskuddet. Vanligvis vil det bli krevet taksering. Dette vil også kunne bli ansett som skattemessig realisasjon av konsesjonen - hvilket vil kunne utløse skattepliktig for grunneieren. Man bør derfor søke juridisk bistand før dette gjøres.

Selv om aksjonærene ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser, kan det tenkes at de må kausjonere for lån som selskapet opptar, særlig aktuelt i anleggsfasen før inntektene begynner å komme. Husk at aksjonærene da vil bli personlig ansvarlig for de forpliktelser det kausjoneres for.

Skatterettslig er et aksjeselskap et eget rettssubjekt som er skattepliktig for egne inntekter. Grunneiere som har aksjer i et aksjeselskap er kun skattepliktig for evt. utbytte fra selskapet, dersom de selger aksjene eller hvis de mottar inntekter fra selskapet, for eksempel falleie. Slike inntekter er normalt skattepliktige med 28 prosent hos aksjonæren.

Andre selskapsformer Dersom grunneier går sammen med andre grunneiere eller andre personer om å bygge ut et småkraftverk kan dette også drives i form av et delt ansvar selskap (DA) eller et ansvarlig selskap (ANS). Felles for disse selskapsformene er at eierne er fullt personlig ansvarlig (helt eller for deler) av selskapets samlede forpliktelser.

Etter vår erfaring er dette imidlertid selskapsformer som brukes lite når det gjelder utvikling av småkraftverk. Vi går derfor ikke nærmere inn på disse.

Avtaler mellom partene Dersom flere grunneiere (eller andre parter) går sammen vil det, uavhengig av hvilken selskapsform som velges, være viktig med avtaler som regulerer partenes rettigheter og forpliktelser.

I forbindelse med valg av selskapsform bør partene samtidig bli enige om styresammensetning, regulere overdragelse av andeler eller aksjer (for eksempel forkjøpsrett for andre aksjonærer, adgang til overdragelse til nærstående), innløsning dersom en av partene ønsker å trekke seg fra samarbeidet og tilsvarende forhold. Det kan også bli aktuelt å inngå avtaler mellom selskapet og deltakerne, for eksempel i forhold til finansiering, overføring av konsesjon (ref. ovenfor), leie av fallrettigheter eller andre forhold.

Avtaler med selskapet må, avhengig av selskapsformen og den enkelte avtales nærmere innhold, behandles av styret, bekreftes av revisor og godkjennes av generalforsamlingen i selskapet.

Anbudsprosessen Når det er avgjort hvilken selskapsform som skal benyttes, vil det videre være naturlig å gå videre med selve utbyggingen.

Første steg er å hente inn priser og vilkår på bygging av selve kraftverket. Både organisasjonsform og medeiere kan få betydning for hvilket regelverk en da må følge. Eksempelvis er det offentlige, og selskaper eid av det offentlige, underlagt et mer omfattende regelverk hva gjelder anskaffelser.

Kraftlag som selv ikke står for bygging av konstruksjonene, må sørge for at det kontraheres en entreprenør, herunder også prosjekteringstjenester, som gir en hensiktsmessig byggeprosess.

Forsyningsforskriften vil gjelde der det offentlige er oppdragsgiver, eller der et foretak utøver produksjon, transport eller distribusjon av elektrisitet, på bakgrunn av en særrett eller enerett. Evt. unntak fra dette må avklares i det enkelte tilfelle. Konkurranse om byggeoppdraget vil uansett kunne gi kraftlaget ulike innspill når det gjelder byggtekniske løsninger, og det vil gi en god oversikt over prisnivået i markedet.

Selve konkurransen kan avholdes enten som en tradisjonell anbudskonkurranse uten mulighet til forhandlinger, eller som en konkurranse med forhandlinger, hvor det er dialog mellom oppdragsgiver og entreprenørene.

Forhandlinger kan være hensiktsmessig der oppdragsgiveren ønsker å kunne foreta tilpasninger før kontrakt inngås. Tilbud som ikke tilfredsstiller oppgitte minstekrav kan avvises.

Tildeling av kontrakt kan skje på grunnlag av laveste pris alene, eller på grunnlag av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, basert på flere kriterier som tekniske løsninger, vedlikeholdskostnader mv.

Det er viktig at kraftlag gjennomfører anskaffelsesprosessen i henhold til de angitte regler. Brudd på forsyningsforskriften vil kunne medføre at tilbydere i konkurransen kan få krav på erstatning.

Finansiering og sikkerhet I de fleste tilfeller vil byggingen av et småkraftverk for en stor del finansieres ved opptak av lån. I fasen prosjektet nå er inne i vil det - dersom dette ikke allerede er gjort - være naturlig å innlede forhandlinger med forskjellige tilbydere av finansiering. I den forbindelse vil vi kort peke på enkelte forhold av betydning når de forskjellige tilbudene skal vurderes.

Alle långivere vil betinge en eller flere former for sikkerhet for å yte lån. Utfordringen som utbygger vil være å møte slike krav uten å pådra seg større risiko enn nødvendig.

På generelt grunnlag kan man si at dess høyere risiko finansinstitusjonen mener det er ved låneengasjementet, dess høyere rente vil den kreve. Av denne grunn kan det være fristende å tilby "gård og grunn" som panteobjekt. Vær særlig oppmerksomme på dette dersom utbyggingen skjer gjennom et enkeltpersonsforetak. På generelt grunnlag bør en da være forsiktig med å tilby panteobjekter utover det som inngår i driften av småkraftverket.

Det vanligste objektet å stille som sikkerhet, vil være i eiendommen og reguleres av pantelovens kapittel 2. Gjerne også i utbyggerens bygg og anlegg, se under.

Også tilbehør til fast eiendom - for eksempel turbiner og generatorer, samt rettigheter som retten til å føre ledninger over annen manns grunn, retten til å endre vannføringen, eller til å demme ned et areal, vil kunne pantsettes etter panteloven.

Rettsvern ved tinglysning Felles for alt er at rettsvern etableres ved tinglysning. En utfordring ved evt. tvangssalg for realisasjon av pantet, er at kjøper av anlegg må søke konsesjon på samme måte som om kraftverket ble solgt på vanlig måte.

Dersom det ikke finnes fast eiendom en kan etablere pant i, eller dette ikke gir tilfredsstillende sikkerhet, kan det gis pant i driftstilbehør etter pantelovens kapittel 3. Dette vil være turbiner og lignende, forutsatt at dette ikke allerede er pantsatt som tilbehør til fast eiendom. Rettsvern etableres ved registrering i løsøreregisteret.

For det tredje kan pant i pengefordringer - i praksis inntektene ved salg av energien - være et godt alternativ for finansinstitusjonen, jf. pantelovens § 4-10. Også dette får rettsvern ved registrering i løsøreregisteret.

Selve byggingen finansieres normalt med et byggelån. Byggelånet har bl.a. den egenskap at utbetalinger og sikkerhet etableres gradvis og parallelt. Når byggelånet er fullt utbetalt, vil kraftverket normalt være ferdigstilt og finansinstitusjonen vil normalt ha 1. prioritets panterett i hele det ferdige anlegget.

Det vanlige er da at en på forhånd har avtalt at byggelånet konverteres til et ordinært virksomhetslån. Dersom verdien av det ferdige anlegget er høyere enn lånebeløpet, bør en sørge for å ha avtalt at pantet ikke skal være større enn lånebeløpet til enhver tid. Dette vil frigjøre egenkapital til annen finansiering.

Lang løpetid viktig element Videre vil lang løpetid være et viktig element i forhandlingene med finansinstitusjonen. Byggekosten på et småkraftverk er normalt høy sammenlignet med kontantstrømmen den genererer. Av likviditetshensyn vil derfor en lang nedbetalingstid normalt være ønskelig. Rentekostnadene forbundet med dette må naturligvis hensyntas i kalkylen for prosjektet.

Deler av småkraftverket kan finansieres særskilt. Det er ikke uvanlig at f. eks generatorer og/eller turbiner leases. Fordelen med dette er at det normalt ikke kreves sikkerhet i annet enn selve turbinen eller generatoren. Ulempen er at rentene av den grunn ofte vil være noe høyere.

Imidlertid vil graden av inkorporering i bygningsmassen, hva gjelder ovennevnte komponenter, kunne reise særskilte juridiske problemstillinger. Dette kan medføre at også tilbydere av leasing betinger panterett i selve småkraftverket eller driftstilbehør og rettigheter. Det en da hele tiden må ha i mente, er at prioritetsrekkefølgen vil kunne være avgjørende for de enkelte tilbyderne.

Om tre ulike finansinstitusjoner krever 1. prioritets panterett i selve bygningen med grunn, kan selvsagt ikke alle tilfredsstilles.