Energi

Dramatisk spenning i oljemarkedet - oljeprisen kan gå bananas

Kompleksiteten i oljemarkedet virker å være høyere enn på lenge og utfallesrommet er stort.

Skipsreder John Fredriksen. Foto: Heiko Junge / SCANPIX

Skipsreder John Fredriksen. Foto: Heiko Junge / SCANPIX

Artikkel av: Njål Eivind Kleiven
13. juni 2019 - 20.35

Oljeprisen faller noe tilbake torsdag kveld etter å ha vært opp så mye som 4,74 prosent tidligere på ettermiddagen. All oppmerksomhet rettes mot angrepene på to oljetankerne i Omanbukta torsdag morgen, blant dem Frontline-skipet Front Altair.

Et fat nordsjøolje omsettes for 61,44 dollar, opp 2,81 prosent.

Lettoljen handles for 52,45 dollar, opp 2,56 prosent.

Oljeprisen har reagert positivt på nyheten. Markedet legger nå til grunn en høyere «war premium» som følge av angrepene. Spillerne som handler på det fysiske markedet må nå ta flere forhåndsregler og innføre ekstra sikkerhetstiltak. Det kan dermed bli vesentlig vanskeligere - og dyrere - å forsikre befraktning i den arabiske gulfen. Dette vil kunne sette press på oljeprisen og særlig tankrater.

Omanbukta og området omkring Hormuzstredet er hovedåren for de store oljeproduserende landene i Midtøsten. Det transporteres omkring 18 millioner fat om dagen gjennom Omanbukta.

Reuters melder torsdag kveld at DHT Holdings og Heidmar har suspendert nye ordre til det utsatte området.

En eskalerende konflikt i området kan få dramatiske konsekvenser for oljeprisen. Man kan se for seg scenario der oljeprisen dobles om Hormuzstredet stenges, men dette er usannsynlig på nåværende tidspunkt.

Konflikten har sitt utspring fra 2015 da Donald Trump trakk USA ut av den multinasjonale atomavtalen med Iran og innførte sanksjoner mot landet. I høst fikk flere land «waivers» - unntak - fra forbudet mot å importere iransk olje, men disse har nå blitt trukket tilbake. Sanksjonene er åpenbart en økonomisk katastrofe for det ustabile landet, og spenningen mellom Iran og Vesten ser nå ut til å ha nådd et nytt høydepunkt.

OPEC-møte blir avgjørende

25. juni samles OPEC og dets allierte, deriblant Russland, i Wien for å diskutere en videreføring av dagens produksjonskutt på tilsvarende 1,2 millioner fat om dagen.

Med den siste tids tilbakegang i oljeprisen skulle man tro at sannsynligheten for en videreføring av kuttavtalen har økt betydelig. Oljeminister Khalid al-Falih i Saudi Arabia har gått langt i å bekrefte at kartellet er enige om en videreføring. Samtidig er det viktig å ha med seg at partene, særlig Saudi Arabia og Russland, har svært forskjellig oppfatning av hva som er en akseptabel oljepris i tiden fremover. Russerne ønsker fortsatt et samarbeid med OPEC, men med en budsjettert oljepris på 40 dollar vil nok Putins delegasjon ha både ønsker og krav om mindre restriksjoner mot russisk oljeproduksjon.

Etterspørselsbekymring, lagerbygging og futureskurven

Over lengre tid har det vært tilbudssiden i oljemarkedet som har drevet utviklingen. Den siste tiden har etterspørselssiden vært gjenstand for vesentlig mer oppmerksomhet. Den globale veksten, og særlig Europa, revideres ned gang etter gang og utsiktene som følge av eskaleringen i handelskrigen mellom USA og Kina har blitt enda verre. OPECs månedlige rapport for juni viste at kartellet nå har tatt ned etterspørselsveksten for helåret 2019 til 700.000 fat om dagen fra tidligere 1,14 millioner.

Unntaket er på mange måter USA som opplever god vekst og høyt aktivitetsnivå. Trumps finanspolitiske stimulanser forklarer noe av utviklingen. Med en statsgjeld som nå utgjør 104 prosent av bruttonasjonalproduktet, mot omkring 60 prosent da finanskrisen brøt ut, er det også naturlig å være bekymret for utviklingen i USA.

Den relative styrken i amerikansk økonomi styrker dollaren, som igjen gjør olje dyrere for vekstnasjoner der energi er av de aller viktigste innsatsfaktorene. En sterkere dollar gjør også at fremvoksende økonomier, som ofte har mye gjeld i dollar, kan oppleve vekstbrems og dermed sende oljeprisen sørover. Den amerikanske rentekurven er også med på å befeste investorenes oppfatning om at en global resesjon kan være på trappene.

Den oppsiktsvekkende backwardation-strukturen på futureskurven den siste tiden har signalisert at markedet for rask levering er stramt. Kraftig lagerbygging i USA og en backwarded futureskurve henger ikke åpenbart sammen, og en kan spekulere i at ubalansen delvis skyldes IMO 2020-reguleringen som trer i kraft fra 2020, men som vil få innvirkning på både olje-, raffineri- og tankmarkedet i tiden fremover. Prisen på kort levering har kommet ned den siste tiden, men kurven fortsetter å være i backwardation.

Dynamikken i oljemarkedet virker å ha flere dimensjoner enn noen gang, og utfallsrommet er stort. 

ANBEFALING! Se torsdagens intervju med Fearnley-analytiker og oljeguru Trond Omdal her!

Se også: Opec ute med ny månedsrapport

Se også: Oljeprisen nærmer seg farlig område