Jobb & karriere

Lederne med de feteste lønningene

Én ledergruppe tjener enda mer enn de som jobber hos utenlandskeide foretak. 

Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

Artikkel av: Marianne Løland Skarsgård
18. september 2018 - 09.24

Bedrifter med utenlandske eiere lønner ifølge Norsk Ledelsesbarometer 2018 sine ledere 17 prosent bedre enn hva norskeide virksomheter gjør, går det frem av en pressemelding.

- Her er det grunn til å rope varsku. Dersom utenlandske aktører i Norge vinner kampen om de dyktigste lederne, kan dette ramme konkurransekraften til den norskeide delen av næringslivet, sier forbundsleder Audun Ingvartsen i arbeidstakerorganisasjonen Lederne.

I årets utgave av Norsk Ledelsesbarometer kommer det fram at bruttoårslønnen til ledere som jobber i utenlandskeide foretak i snitt ligger 115 900 kroner høyere enn årslønnen til ledere i norske bedrifter.

Ingvartsen forteller ifølge pressemeldingen at utenlandskeide foretak jevnt over er større sine norskeide motstykker, og at ledere gjerne tjener mer på store arbeidsplasser. Dette forklarer likevel på langt nær hele lønnsgapet, fremholder han.

Hver tredje fikk bonus

I fjor tjente ledere i utenlandskeide bedrifter i Norge i snitt 809 500 kroner før skatt.

Også på bonussiden er utenlandske arbeidsgivere mer generøse enn de norske. 36 prosent av ledere i bedrifter med utenlandsk hovedeier mottok bonus i 2017, mot 24 prosent av lederne i bedriftene med norsk eier.

- I mange bransjer ser vi en brytningstid, med stadig sterkere konkurranse fra både etablerte og nye aktører. Å ha oppdaterte, omstillingsdyktige ledere og mellomledere kan være forskjell mellom vekst og konkurs. Disse er imidlertid en attraktiv vare, og det virker som utenlandske arbeidsgivere jevnt over ser verdien i å tilby de beste betingelsene, sier Ingvartsen.

Hittil i år har 4332 virksomheter gått konkurs, ifølge fagportalen Credit News. Det er over åtte prosent flere enn på samme tid i fjor.

Blant årets konkurser finner vi aktører som Rafens, Tilbords, Spaceworld Soundgarden og Enklere Liv. I fjor måtte giganten Norske Skog ta den tunge turen til skifteretten.

Rimelig høykompetanse 

Forskerne Eivind Falkum og Bitten Nordrik i Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) utarbeider den årlige publikasjonen Norsk Ledelsesbarometer på oppdrag fra Lederne. De forteller at norsk arbeidsliv har en lønnsdannelse innrettet på små forskjeller mellom høyeste og laveste lønn. Det har både positive og negative sider.

- Norske ledere har reelt sett lavere lønn enn ledere i andre land. I Norge har vi en sammenpresset lønnsmasse, der det fra arbeidsgivers ståsted er billig med høykompetente arbeidstakere. Samtidig er ufaglært arbeidskraft dyrere her enn i andre land, sier Falkum, ifølge meldingen.

- Derfor flyttes enkel produksjon ut av Norge, mens det er mer attraktivt å etablere avansert produksjon her til lands, legger han til.

Attføring scorer lavest

Én ledergruppe tjener enda mer enn de som jobber hos utenlandskeide foretak. Ledere i statsaksjeselskap har en gjennomsnittlig bruttoårslønn på godt over én million kroner. Disse utgjør imidlertid bare drøyt tre prosent av respondentgrunnlaget i årets Norsk Ledelsesbarometer.

Bransje for bransje er det ledere i olje- og gassektor som har den høyeste årslønnen, med et snitt på nesten én million kroner. 

Handels- og industriledere tjener i underkant av 700 000 kroner, mens ledere i attføringsbedrifter har den laveste årslønnen i målingen; knappe 550 000 kroner før skatt.

Troner på lønnstoppen

Kvinneledere tjener 81 prosent av hva mannlige ledere gjør, en liten bedring fra 2016.

På fylkesnivå ligger ledere i Rogaland på lønnstoppen, med en gjennomsnittlig brutto årslønn på om lag 830 000 kroner. Deretter følger ledere i Hordaland og Oslo, der snittlønnen ligger på henholdsvis 756 000 og 741 000 kroner.

Målingens laveste lederlønning finner vi i Oppland, med en snittlønn på 579 000 kroner.