Jobb & karriere

Nærmer det seg lønnsforhandlinger?

Så mye bør du ha i årslønn

Foto: Whyframe / Shutterstock / NTB/Scanpix.

Foto: Whyframe / Shutterstock / NTB/Scanpix.

Artikkel av: Stian Jacobsen
10. desember 2018 - 08.57

Lønnsutviklingen for høyutdannete teknologer og realister er den sterkeste siden 2014. Dette kommer fram i Teknas nye lønnsundersøkelse, som ble sluppet mandag 10. desember.

- Det er positivt at lønnsveksten for våre medlemmer er god. Dette bekrefter utviklingen vi ser i samfunnet generelt, med økt aktivitet og gode resultater i mange virksomheter, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg i en melding.

Tekna representerer 76.000 medlemmer med mastergrad eller mer innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Lønnsundersøkelsen til Tekna hadde 37.158, respondenter, noe som er en svarprosent på 66 prosent.

I privat sektor var veksten i gjennomsnittslønnen i 2018 på 2,3 prosent, sammenlignet med 1,9 prosent i 2017. Dette er den sterkeste lønnsveksten siden 2014. I kommunal sektor var veksten på 2,6 prosent, sammenlignet med 1,8 prosent i 2017. I staten var veksten på 3,3 prosent, sammenlignet med 1,2 prosent i 2017.

Vekst i gjennomsnittslønnen innen petroleum og engineering var i 2018 på 4,2 prosent, mens den i fjor var på 3,4 prosent.

- Vi ser at det igjen er økende aktivitet blant oljeselskapene. Det er også for andre året på rad en økende andel av de unge i lønnsundersøkelsen som er fra petroleum og engineering. I 2016 var bare 4 prosent av de nyutdannete i privat sektor fra olje og engineering, i fjor var andelen 12 prosent, og i år er andelen 15 prosent. Dette indikerer at det igjen rekrutteres flere unge til sektoren, sier Randeberg.

Han minner om at det fortsatt er mange langtidsledige i sektoren som sliter med å komme seg tilbake i jobb.

Begynnerlønnen for Tekna-medlemmer var i 2018 på 529.444 kroner for medlemmer i privat sektor. I kommunesektoren var den på 514.375 kroner, mens startlønnen i staten lå på 466.947 kroner. 

- De nyutdannete får i stor grad grei startlønn, og slik skal det være. Norge trenger teknologisk og realfaglig kompetanse, og det skal være attraktivt å velge slike fagretninger. Våre unge er avgjørende for å løse viktige samfunnsutfordringer innen blant annet klima, samferdsel, IKT, helse og energi, sier Randeberg.